Min fascinasjon for Bergen ble unnfanget da jeg studerte ved Bergen ingeniørhøgskole fra 1980 til 1982. Jeg hadde en liten loftsleilighet i Fløenbakken ikke langt fra Haukeland sykehus. Herfra hadde jeg flott utsikt til Store Lungegårdsvann og over til Ingeniørhøgskolen. Det var en perfekt liten ett-roms studentbolig, men etter dagens standard holdt den nok ikke mål. Det var f.eks. ikke innlagt varmtvann og jeg delte et lite toalett med min nabo. Men husleien var det lite å klage over: kr 125 pr måned!

Jeg var en flittig student, men benyttet også anledningen til å utforske byens uteliv i helgene. Som student ved Teknikken, hadde vi tilgang til et bomberom på Nordnes som var innredet som et diskotek. I tillegg var det Hulen hvor universitetsstudentene pleide å frekventere. Men det store in-stedet var nok Holms Disco Steak House. Her var det både dansegulv og et rom med biljardbord. Oscar II var også populært, men etter at jeg hørte om kallenavnet Herpes II, holdt jeg meg unna dette stedet…

Det var på Holms jeg traff dama fra Askøy. Vi ble samboere og flyttet inn i en leilighet like ved ingeniørhøgskolen. Leiligheten var ikke like sjarmerende som min tidligere loftsleilighet, og klokkene som kimte som besatt søndags morgener fra St. Jakobskirka 30 meter unna, var særdeles lite sjarmerende. Men dama fra Askøy var sjarmerende nok, og jeg trivdes også i min nye leilighet.

Vi var tre studenter fra klassen på ingeniørskolen som fortsatte studiene i USA. Det var da jeg for første gang stiftet bekjentskap med backgammon. Jeg så spillet i en butikk, og jeg og min bergenske studiekamerat lærte oss reglene fra regelarket som fulgte med spillet. I løpet av årene på Ohio State University, spilte vi over 700 spill. Vi holdt oversikt over dem alle på et ark som hang på veggen ved spillebordet. Da den amerikanske jenta (som senere skulle bli min første kone) så arket, trodde hun vi holdt oversikt over damene vi hadde vært i køya med. Vi måtte innrømme at 700 var litt i overkant…

Jeg forstår i dag at vi spilte på et absolutt begynnernivå. Og kuben tok vi aldri i bruk. Hvorfor skulle vi det - vi ønsket ikke å avslutte et spill som vi var kommet godt i gang med. Alle spillene skulle spilles til «the bitter end»

Da jeg flyttet tilbake til Norge noen år senere, fikk jeg lyst til å melde meg inn i Oslo Backgammonklubb. Jeg leste om NM i 1992 som skulle arrangeres på Hotel Savoy og tok en tur innom. Det angret jeg fort på. Røyken lå tykt i lokalet og spillerne røyket med den ene hånda mens de flyttet brikkene med den andre. Det tok meg 15 år før jeg endelig fikk meldt meg inn i klubben i 2007. Da var røykeloven innført.

Det var som et gufs fra gamle dager da jeg spilte bymesterskapet i Bergen. Det var tydelig røykelukt i Logehaven. Stedet hvor vi spilte var åpenbart definert som et uteområde, men takdekket samt en endevegg gjorde ventilasjonen sparsom. Mine syke lunger protesterte. Det hjalp noe å sette seg helt ytterst i lokalet, men jeg håper inderlig man finner et bedre egnet spillested til neste anledning.

Min første motstander var Øyvind Egaas fra Bergen. Egaas er et kjent Egersundsnavn, og det viste seg da også at faren kom fra Egersund. Øyvind var søskenbarn til en klassekamerat fra gymnaset og en god kamerat av meg. Leif Erik Egaas begynte i politikken og var lenge ordfører i Egersund. Da jeg giftet meg på nytt i fjor, var han varaordfører. Vi giftet oss borgerlig og Leif Erik stod for vielsen. Den foregikk i de gamle gymnasbygningene i Egersund der vi hadde gått på skole sammen, og min forlover var en lærer fra skolen.

Det var m.a.o. hyggelig å treffe Øyvind, men spillet var det lite hygge over. Jeg hadde en sjanse til kubet gammon, men en godt timet dobbelt fire fra bar fra Øyvind gjorde at spillet snudde og jeg tapte både det samt hele kampen. Ingen god start på turneringen.

Neste motstander var Kjell Terje Reve fra Stavanger, og den kampen gikk bedre. Men allerede i tredje kamp møtte jeg veggen nok en gang. Det var mot en hyggelig spiller jeg aldri har møtt tidligere: Joakim Rusten Jensen fra Bergen. Det ble stortap 0-7!

Neste spiller introduserte seg selv som «I smile». Jeg har store problemer med å huske navn, men dette vil jeg nok komme til å huske. Fra kampoversikten på NBgFs hjemmesider ser jeg at hans virkelige navn er Ismail. Da kampen var ferdig, var det jeg som kunne smile. Nå hadde jeg to seiere og to tap. Neste motstander hadde også kniven på strupen: Rune Halvorsen.

Jeg føler at Rune har hatt hellet på sin side når vi har spilt mot hverandre. Og oversikten på våre glimrende bg-sider bekrefter dette. Rune har vunnet alle fire kampene vi har spilt mot hverandre i 2021. Fra Runes kamp kommer det eneste bildet som ble tatt under spillene mine:

Mochy anbefaler oss alltid å bruke minst 12 sekunder på en kubeavgjørelse. Jeg var rimelig sikker fra første sekund at det var en take da Rune (svarte brikker) kubet meg fra bar, og etter 12 sekunder var jeg like sikker. Rollout-en Rune sendte meg i etterkant, bekrefter at både kuben og take-en var klar. Rune rullet 3-4 fra bar, jeg danset og ikke lenge etter var hans gammon et faktum. Han ledet nå 6-3 Crawford og klarte også å snu neste spill fra en underdog-stilling. Dermed var nok et tap mot Rune et faktum og jeg var ute av turneringen.

Jeg reiste på en lavbudsjett-tur til Bergen og overnattet på Montana vandrerhjem. På firemannsrommet traff jeg østerrikeren som var på motorsykkeltur til Lofoten. Vi hadde en fin prat og det satte punktum for en lang dag for meg etter at jeg måtte opp klokka fem om morgenen i Egersund for å rekke turneringsstarten kl. 13 i Bergen. Neste dag hadde jeg langt bedre tid og kunne nyte en solfylt og flott tur sørover til min hjemby. Takk til Yvonne for en fin turnering og takk til alle mine motstandere. Vi ses ved neste anledning. For min del er det bymesterskapet i Stavanger 21-22 august. Jeg gir meg ikke - jeg tar timesturen fra Egersund til Stavanger og vil fortsette jakten på min femte bymesterskapstittel. Kanskje jeg lykkes denne gang? Men selv om jeg blir utslått, blir nok heller ikke dette en bomtur. For Stavanger er også en fin by…