logo
Hovedmeny


Borte bra, men hjemme best!
Av Hall Skåra, 24. November 2021 13:50
Sist endret 29. November 2021 16:40
 

Jeg hadde ingen planer om å dra til Oslo, og trodde derfor ikke jeg hadde mulighet til å kjempe om OBgKs bymesterskapstittel. Da jeg hørte turneringen skulle kjøres på nettet, steg imidlertid håpet. Og jammen gikk det ikke veien denne gang! Min femte bymesterskapstittel ble hentet fra klubben i mitt hjerte: OBgK!


Dagen før den store dagen, ble det arrangert mesterturnering. Oppladningen var ikke optimal. Jeg ble i 2011 operert for grå stær, og det ble nylig påvist såkalt etterstær. En ny operasjon ble foretatt om morgenen hos øyelegen i Egersund. Det var en kjapp prosedyre med laser. Problemet var imidlertid at det ble brukt øyedråper for å åpne pupillene. Jeg ble utrolig lyssky og måtte gå innendørs i mørke rom med solbriller i etterkant av inngrepet. Da mesterturneringen startet om kvelden, satt jeg foran skjermen med solbrillene på. Jeg hadde slukket lyset i rommet og trekt for gardinene. Lysstyrken på skjermen ble senket til et minimum slik at lyset ikke skulle blende meg. Det var såvidt jeg skimtet pip-tallene og lyset stakk i øynene. Det var, mildt sagt, utrolig ubehagelig.

Motstander i første runde var Hans Marius (Eikseth). Det var ingen bombe at jeg endte opp med å tape så det sang. Overraskelsen var imidlertid stor da jeg etterpå så min PR. Jeg spilte på 3,19 som er langt bedre enn hva jeg normalt presterer - og dette til tross for øyeproblemene. Jeg ønsket Hans Marius lykke til videre og håpet at en dårlig generalprøve ville være et godt omen for bymesterskapet som skulle spilles dagen etter.

Jeg har selvsagt premium medlemskap på BackgammonStudio. Det betyr at jeg har min egen private database der alle kampene mine blir lagret. Så i stedet for bilder av spillere og bybilder som jeg inkluderte i mine to foregående bymesterskapsartikler, blir det nå brettbilder og analyser fra kampene.

Første motstander var Geir (Pedersen). Han er landslagsspiller og jeg visste jeg ville måtte kjempe hardt for å kunne slå ham. Jeg gjorde min første blunder allerede i mitt tredje trekk:

Jeg burde forstått at å løpe var feil strategi. Her står vi begge på 24-punktene og vi kjemper om å prime hverandres brikker. Riktig resept da er å flytte ned to brikker fra 13-punktet.

Jeg har nylig sett på video laget var tyskeren Rainar Birkle. Han jobber steinhardt for å senke sin snitt PR fra 5,5 til 4,5. Trening på BackgammonStudio inngår i dette arbeidet. Enkelte av videoene han lager er på engelsk, og i en av dem trener han på oppgaver med tredje trekk. Erfaringene han har gjort er at om motstander etablerer fremskutt anker, må man flytte slik at man forsøker å gjøre det samme. Og om motstander går for prime, gjør man også dette selv. (Unntaket er selvsagt om om ankeret gir seg selv med et dobbeltkast.) Jeg burde ha lært av dette og ikke blundret så tidlig i kampen mot Geir. Du finner Rainars video på YouTube her. Rainers Youtube

Kampens største feil ble gjort på stillingen 5-1 til meg:

Jeg spilte safe og slo ikke brikken på mitt énerfelt. Dette er altfor passivt. Både mine vinner- samt gammonsjanse reduseres med mitt flytt i forhold til om jeg hadde valgt besteflyttet. Jeg overlater initiativet til ham og det vil han uten tvil utnytte med massevis av kast som både slår og dekker. En grov feilvurdering fra min side.

Jeg spilte ingen god kamp. Og med PR på 7,12 spilte jeg langt dårligere enn Geir. Imidlertid ble jeg reddet av gode terninger og vant en heldig seier. Neste motstander var Hidajet (Eminovic).

Denne gang klarte jeg hele fem kast (arg!) før min første blunder inntraff:

Min kube var altfor premature. Om jeg hadde tatt meg bryderiet med å sjekke piptallet, hadde jeg fort sett dette. Han ledet 139-167. Men jeg ble blendet av mitt anker på goldenpunktet, hans brikke på bar og hans blott som jeg hadde dobbelskudd på. GNU viser imidlertid at jeg kun er 60 % favoritt i stillingen og det burde jeg nok forstått om jeg hadde tatt meg litt bedre tid med avgjørelsen.

Senere i kampen klarte jeg å blundre i en bearoff-vituasjon:

Her skal jeg kun flytte brikkene trygt av brettet for å dra seieren i land. Jeg tenkte nok at ved å slå brikken, kunne jeg tvinge ham inn på sekserfeltet og dermed trygge seieren. Jeg burde imidlertid forstått at Hidajet kanskje ville komme inn på treerfeltet og dermed øke sine sjanser på å treffe en blott som jeg kanskje ble tvunget til å gi. Hidajet kunne jo uansett kastet en sekser i neste kast om jeg ikke slo og bli tvunget til å løpe.

Blunderne til tross - jeg vant også denne kampen. PR-en var heller ikke denne gang til å skryte av: 7,78. Neste utfordrer var Odd (Cappelen).

Også denne gang klarte jeg å gjøre en blunder tidlig kampen. (På mitt fjerdeflytt.) Jeg var nok redd for at han skulle prime meg inne, men nok en gang burde jeg kjempet for min egen prime:

Senere i kampen gjorde jeg en kjempestor kubefeil:

Det er nesten ufattelig at jeg kunne kube i denne stillingen i stedet for å gå for en gammon og dermed også vunnet match. Jeg tror kanskje onlineformatet innbyr til noe kjappere avgjørelser enn når man spiller over brettet. Det er så enkelt å bare trykke på kube- eller terningknappen. Jeg velger å tro at jeg aldri ville kunne gjort denne feilen live.

Til tross for kjempefeilen, var PR-en adskillig bedre i dette spillet: 4,81. En gammel kjenning fra OBgK sto nå for tur: Gaute (Andersen)

Hva er det med meg og åpningsflyttene?? Nok en gang gjorde jeg en stor blunder allerede i tredje kast:

Det ser så enkelt og opplagt ut i etterkant. Hvorfor ikke bare lage 4- og 2-punktet? Jeg laget riktignok en firerprime, men det på bekostning ved å gi opp mitt 13-punkt. Jeg trenger dette for å bringe mine to bakerste brikker trygt hjem. I tillegg har jeg, med mitt flytt, fremdeles kun et ettpunktsbo. Tullete feil!

Jeg var imidlertid nå varm i trøya og spilte min hittil beste kamp. Min PR ble 3,65. Jeg var i siget. Nå gjenstod et formidabelt hinder før et eventuelt finalespill: Dagfinn (Snarheim)

Nå var det tid for en kubeblunder. Dagfinn kubet meg og etter lang vurdering valgte jeg feilaktig å droppe kuba::

Jeg var nok redd for at han skulle vinne kubet gammon og da ta en 8-6 Crawford ledelse. Jeg var også nervøs for hans 10 brikker i sonen som stod klar til å slå min andre brikke på bar. Men selv om han skulle klare å lage punktet med ett av sine ni mulig kast, ville det ennå være mye spill igjen siden han da kun ville hatt et trepunktsbo. Og om han kun slo med én brikke, hadde jeg ganske godt bo selv som han ville måtte bryne seg på om jeg slo tilbake fra bar. Jeg ble nok rett og slett for feig.

Men alt i alt var jeg fornøyd med spillet. Jeg hadde nærmest identisk PR med Dagfinn på 3,43. Nå ventet min venn Ilijas (Slezovic) i finalen!

Det ble ingen velspilt kamp. Jeg var trøtt nå til tross for gode hvilepauser på benken mellom hver kamp. Jeg gjorde f.eks. følgende blunder tidlig i kampen:

Det ligger nok i ryggmargen å lage anker på goldenpunktet når det er mulig. Men her burde jeg jo forstått at det bare ville gjøre det lett for Ilijas å flytte brikkene sine hjem bak mitt anker. Han bakerste to brikker var jo allerede forbi min prime og stod trygt plassert på hans 13-felt. Det synes helt opplagt at jeg bare burde fortsatt å bygge mitt bo og ventet på anledningen til å slå en av hans blotter som han ganske åpenbart snart måtte gi.

PR-en i finalen var kun 6,68. Akkurat det bekymret meg lite da seieren endelig var i boks. Jeg hadde nå fått min etterlengtede femte bymesterskapstittel!

Hvordan var det så å sitte foran Mac-en å vinne tittelen? Litt nedtur, det må jeg innrømme. Det er langt gjevere å være i et spillelokale og motta lykkeønskninger fra tilskuerne. Men jeg gleder meg virkelig til å motta vandrepokalen etter mitt tredje OBgK bymesterskap. Mange gode venner vil ha navnene sine inngravert i pokalen og den skal få hedersplass på datarommet.

Det var, tross alt, stor stas å vinne bymesterskapet. Men jeg gir meg ikke der. Nå vil jeg starte jakten på mitt sjette bymesterskap :) Følg med - reportasjer følger…

Navnene på vandrepokalen min:




nbgf.no - NORGES BACKGAMMONFORBUND