Norgesmesterskapet 1996

Det er med årene blitt mange erfarne spillere, og det er nok vanskeligere for spillere uten matchtrening å vinne mesterklassen i NM. Samtidig finnes det flere og flere spillere med kapasitet til å bli norgesmestere. Satset man penger på de siste 16 spillerne i auksjonen fikk man 9 ganger innsatsen for Fredrik Dahl, 10 for André Rognes og Victor Petersen, 12 for Hans Liby, og 14 for Kjetil Prestesæter. Blant dem som gamblerne hadde mindre tro på var Frode Teigen og Frode Korslund som ga 24 ganger innsatsen, og på toppen av listen over høye odds Tor Arne Ranghus og vinneren av matchen Jøran Jansson mot Martha Gjelseth som begge ga 30 ganger innsatsen.

Etter at 39 spillere var slått ut kunne man kåre den sjette norgesmesteren i backgammon, Frode Korslund. Han ble levnet små muligheter av de fleste da det var klart at de tre andre semifinalistene var Fredrik Dahl, André Rognes og Hans Liby. De som har fulgt med på resultatene i de store turneringene de siste årene vet imidlertid at Frode ofte gjør det bra, selv om ratingen hans sjelden har vært blant de 20 beste i landet. På veien til finalen slo han ut to tidligere NM-finalister, en tidligere norgesmester samt en av landets ubestridt beste spillere i finalen. Mest oppsikt vakte nok semifinalematchen da André Rognes ikke møtte opp søndag formiddag. Etter en del telefoner fram og tilbake kom André, dog så sent at det var påløpt 4 straffepoeng slik at Frode ledet 4-0 til 19. Mange syntes nok at han burde ha latt den gamle romkameraten fra Studenthuset i Schultz gate få slippe straffepoengene, men Frode benyttet seg av sin rett til å kreve poengene. Det bør kanskje nevnes at André slapp straffepoeng for den første halvtimen.

Fredrik Dahl har vært blant Norges 5 sterkeste spillere de siste 5-6 årene, men har aldri fått fulltreff i NM eller i de andre større turneringene. NM-finalen ble hans første mulighet til å sette sin teoretiske lærdom ut i praksis når noe virkelig sto på spill. Denne gangen gikk det ikke, kanskje sviktet nervene, kanskje følte han seg usikker uten JellyFish ved sin side eller kanskje hadde han rett og slett uflaks. Redaksjonen stoler på terningene og velger derfor den mest sannsynlige løsningen, at han ble slått av en bedre spiller. Oppfordringen må være klar, la kone og barn være hjemme og spill mer backgammon.

Arild Idsøe var uten tvil mesterskapets mestvinnende spiller. I lagturneringen på fredag tapte laget hans til tross for at han vant sin match. Han gikk da over til å spille kvalifiseringsmatcher til Kick-Off finalen. Han vant de tre kvalifiseringsturneringene han deltok i og fikk med det tre plasser i Kick-Off finalen. Neste dag startet dårlig med tap i første runde av hovedturneringen. I sinne over å ha tapt en match, vant han 5 rake i oppsamlingen og ble med det oppsamlingsmester. På veien slo han ut to andre eks-NTH-ere, Svein Dybvik og Eirik Johansen, før han i finalen beseiret den tidligere norgesmesteren Henning Roschberg. Henning på sin side hadde en sterk serie med seire over Bertil Rognes, Shahab Ghodsi, Stein Kulseth, Johnny Tønnessen og Kjetil Prestesæter.

I Kick-Off finalen ble de tre plassene til Arild redusert til ingen i løpet av to runder. Kjetil Prestesæter klarte imidlertid å komme tilbake i tide fra korsynging på Egertorget slik han kunne slå sterke Halvor Losnedal fra Bergen og Trondheims beste spiller i flere år, Hans Marius Eikseth. Kjetils nærvær er alltid inspirerende og det er bare å håpe at han kan komme tilbake fra sin posisjon som backgammon-Norges grå eminense til å delta aktivt i turneringer. Jada, Kjetil, vi vet koret øver hver mandag, men du kan vel stikke innom av og til?

Last Chance ble sensasjonelt vunnet av Stein Welle, som også vant Bymesterskapet i Trondheim i våres. Etter at Stein hadde spilt 300 ratede kamper var ratingen hans 997. Ved hjelp av avanserte statistiske beregninger fant man da ut at han i gjennomsnitt fikk 1/100 ratingpoeng lavere rating for hver match han spilte. Stein ga seg imidlertid ikke og noen år og nesten 400 matcher senere er ratingen oppe i 1101, noe som medfører at man ved å gjennomføre de samme beregningene får at han i snitt tjener over 1/10 poeng pr match. Denne fantastiske snuoperasjonen fra - til + gjør at juryen som kårer backgammons man-of-the-year i Norge i år hadde en lett jobb. Med to turneringsseire og med mottoet ‘minus og minus er pluss’ kåres Stein Welle til årets backgammon spiller. Juryen besto i år av den avtroppende formannen i NBgF.

Det er alltid vanskelig å forutsi utfallet av Intermediate-klassen. I semifinalene i hovedturneringen hadde Oslospillerne Per Torstein Røine og Ida Wennevold trukket hver sin Trondheimsspiller, henholdsvis Andreas Øverland og Kurosh Bzorg. Andreas bor riktignok i Oslo nå. Oslospillerne viste seg sterkest og møttes til finale. I finalen viste Per at jevnlig turneringsdeltagelse på Dockside hjelper raskt, gratulerer! Ida trengte å vinne etter at samboeren Jørn Wathne ble overkjørt av Halvor ‘Hellesland’ Losnedal i pengespill natten før. Redaksjonens råd til Ida må være at det er hun som må gi Jørn backgammonundervisning, ikke omvendt, slik at hun kan vinne turneringene og Jørn unngår store tap.

Oppsamlingen ble et nesten rent kvinne- oppgjør. Cafésjefen på Dockside, Laila Ødegård klarte imidlertid ikke å slå unge Asbjørn Arntzen fra Trondheims-miljøet i semifinalen. Det ble derfor opp til Marianne Husum å redde kvinnenes ære etter at hun slo den for mange mer ukjente Stina Vaa Rom. Marianne viste som Per Torstein Røine, at man raskt blir bedre når man deltar hyppig på Dockside, gratulerer! Som vanlig var det få som stilte opp i Last Chance i Intermediate klassen, av de 5 som møtte opp trakk Orvar Kilvær det lengste strået.

Begynnerklassen hadde 8 deltagere, etter innledende gruppespill vant Ivar Hejer på seier i innbyrdes oppgjør etter at han og Randi Sørli kom likt på poeng i finalegruppen. Vi sender våre gratulasjoner til begge og ønsker velkommen tilbake til spill i høyere klasser neste år.

Fredagens lagturnering var NMs mest uformelle arrangement med lag som Jørn & Metall, Ålesund, Damene og Bad Loosers (mente de Losers?). Verst så det ut da Guds Disipler etter forrunde møtte Sørlandet. Vi så dessverre ikke kampen, men regner med at de sammen fant en minnelig løsning. Jørn Lindberg og hans metall (årets spiller Stein Welle og den staute fotballspilleren fra Linderud, Svein Dybvik) viste seg å bli for mykt mot de sarte, men svært sofistikerte spillerne fra Voss og Bergen. Våre gratulasjoner til Hellesland, Hans og Jostein!

 Victor