Espen gikk tidlig i kampen opp i en 5-0 ledelse. Nytt av året er de nye klokkereglene. Vi benytter oss av Bronsteintid, og i NM ble kampene spilt med 2 minutter pr poeng i tidsbanken med 12 sekunder tilgjengelig pr trekk i tillegg. Dette gjør at en kamp teoretisk sett kan vare i det uendelige, og i alle fall er det lett at en turnering helt mister kontrollen med tidsskjema. På lørdag gikk det imidlertid veldig godt, men søndag var nok ikke like godt planlagt av turneringsarrangøren (her skal vi evaluere). Kvarten, semien og finalen ble spilt til 17 poeng, og det var kun avsatt 3 timer til hver runde. Bronsteintid er svært rettferdig for spillerne, men kan være en turneringsleders mareritt.

Premieseremonien var planlagt til klokken 19:00, men allerede på stillingen 5-0 til Espen ble det klart at Dagfinn aldri ville rekke flyet sitt klokken 19:30. Etter en kort pause hvor Dagfinn fikk anledning til å booke om flyet sitt snudde kampen, og Dagfinn gikk fra 0-5 til 8-5. Før pausen var nok begge spillerne preget av at Dagfinn hadde dårlig tid, men da ombookingen var et faktum slappet begge spillerne av og benyttet seg bedre av tiden de hadde tilgjengelig. Litt for godt kan man vel si.

Flere av spillene ble kompliserte og spesielt Espen Fredriksens tidsbank fikk gjennomgå. Stillingen i kampen gikk i Dagfinns favør, og han ledet hele kampen (selv om det var tett); 8-5, 8-7, 12-7, 12-9, 14-9, 14-11, 14-12, 16-12 crawford. På dette tidspunktet hadde Espen godt under et minutt igjen i tidsbanken sin (opprinnelig på 34 minutter). På stillingen 16-13 post crawford hadde han ca 30 sekunder igjen. Rekuben kom selvsagt raskt i neste spill, og etter en vanskelig 4-2 (Dagfinns andre flytt) kom Dagfinn i et svært trøblete spill hvor gammonfaren var overhengende. Etter en liten stund sto Dagfinn med to brikker på bar, og Espen lukket boet sitt ubønnhørlig. Gammon og matchen var godt innen rekkevidde. Da siste brikke skulle inn i boet kastet Espen en dobbel 6 og måtte gi et skudd på 6er-punktet. Dagfinn hadde ennå to brikker på bar. Han kastet 6-1, kom ut med den ene brikken og slo. Dagfinn klarte å holde denne brikken tilbake lenge nok til at han unngikk gammon. Utrolig spennende, publikumet gispet og spillerne ante knapt hva de var med på. 16-15 til Dagfinn.

Espen hadde 10 sekunder igjen i tidsbanken., Dagfinn ca 7 minutter. Går tiden ut taper man kampen. Spillerne tok en liten pause og turneringsleder fikk anledning til å dobbeltsjekke turneringsreglene.

I neste spill ventet Espen til andre kast før han kubet, og glemte å slå på klokka. I tolvte time (sekund) påpekte Dagfinn dette og Espen slo på klokka og unngikk å tape et eneste av de dyrebare sekundene han hadde igjen. Publikum kokte over av spenning, folk sto tett i tett rundt finalebordet. Dobbel dropp, 16-16. Svært sportslig av Dagfinn, det var tydelig at han ikke ønsket å vinne på denne måten.

Espen hadde fremdeles 10 sekunder igjen i tidsbanken sin.

Dette siste spillet utviklet seg til et spill der begge spillerne måtte unngå å gi skudd med sine bakerste brikker i outfielden, og begge hadde sterke bo. Dagfinn måtte gi skudd først, men da Espen kastet 5-2 og bommet virket det som om han helt glemte av at hadde dårlig tid og brukte unødvendig lang tid på et relativt enkelt flytt. Tiden gikk ut, og alle rundt bordet visst det. Turneringsleder som satt og noterte kampen gjorde seg klar til å si noe, men ventet tre-fire sekunder for å gi Dagfinn sjansen til å gi signal. Dagfinn pekte forsiktig mot klokka, det var tydelig at heller ikke han syntes at dette var noen god situasjon. Publikum var helt stille, og stillheten ble brutt etter ca 10 sekunder da turneringsleder syntes det var på tide å gratulere vår nye Norgesmester, og etterpå tapende finalist.

Dette går inn i historiebøkene som noe av det mest dramatiske som har skjedd.

Espen klarte å ta tapet med fatning. Seieren var helt sikkert fortjent, men Espen gjorde dette akkurat så spennende som det overhodet kan bli. Vi gratulerer Dagfinn Snarheim som Norgesmester i mesterklassen 2009.