Ja, så var tiden kommet til det første mestermøte i NBgFs historie, og fremmøtet var godt. Kun én av de kvalifiserte hadde meldt forfall, hvilket reddet oss fra å måtte holde fast ved trekningen om den sekstende deltagerplassen (det var to som delte 16.plassen da mesterligaen var ferdigspilt). Dermed besto mesterfeltet av fire fra BBgC og IBgK hver, en fra TBgK og syv fra OBgK. Nytt i norsk sammenheng var den obligatoriske klokkebruken, hvilket skulle vise seg tøft for endel av spillerne, men som (heldigvis?) ikke førte til at noen tapte på tid. Dette kunne imidlertid lett ha skjedd i matchen mellom Eirik Milch Pedersen og Jostein Flood, der sistnevnte kun hadde 45 sekunder igjen på klokken da han vant på dobbel matchpoint!

Både presidenten og generalsekretæren røk ut i første runde, mens regjerende norgesmester røk ut i kvartfinalen. I semifinalerunden gjensto André Larsen (IBgK), samt oslospillerne Hans Liby, Audun Klubnes og Jostein Flood. Jostein ble regelrett overkjørt av André, mens Audun og Hans gikk inn et forrykende kappløp med tiden, hvor de hamret på klokken som besatte, særdeles publikumsvennlig!

Hans gikk seirende ut av dette oppgjøret, og møtte André i finalen. Det gikk Hans' vei mesteparten av veien i finalen, og han vant også forholdsvis greit. Det var kanskje like godt, for André ville hatt knapt med tid til å vinne matchen selvom han hadde vunnet Crawfordgamet da stillingen var 14-6 (?). Da gjenstod det 25 minutter på Andrés klokke, og André ville ha måttet vinne to gammons, evt to enkle og en gammon, eller fire enkle partier (alle doblede, selvsagt) på de 25 minuttene.

Hans var meget lykkelig etter seieren som var hans første seier i et stort norsk arrangement. Han har riktignok vunnet Advanced Intermediate under nordisk, men har aldri nådd helt til topps hjemme, til tross for stabilt høyt nivå gjennom mange år og solid turneringsinnsats.

Oppsummeringsvis: en meget vellykket turnering som ble gjennomført smertefritt, mye takket være en glimrende turneringsledelse ved Ole Friis Iversen, som klarte balansegangen mellom myndighet og smidighet på en forbilledlig måte. Takk, Ole!

Vilt på Schous

Etter premieutdelingen fortrakk de feststerke til lugubre, men vanligvis sjarmerende og stemningsfulle, Schous Corner nederst på Grünerløkka, hvor alt tegnet til en solid feiring - inntil etablissementet viste seg fra sin dårlige side:

Ett av våre kjære medlemmer var så uheldig å snuble i dørkarmen på vei inn, hvoretter dørvaktene uten videre antok at dette måtte skyldes overstadig beruselse, og dermed valgte å avvise vårt medlem. Beskjed ble formidlet inn til det øvrige selskap, hvoretter undertegnede gikk ut for å oppklare misforståelsen med dørvaktene. Dørvaktene viste imidlertid ingen vilje til imøtekommenhet og meddelte dette på en ubehøvlet måte. Etter dette fant vi det naturligvis ikke mulig å fortsette festlighetene på Schous, og oppsøkte istedet et etablissement lenger oppe i gaten, Lille Munk, hvor servicen viste seg upåklagelig!

Det hører med til historien at heller ikke ansvarshavende ved Schous, som undertegnede fikk i tale idet vi var iferd med å forlate etablissementet, viste seg særlig mer profesjonell enn stedets dørvakter. Trist, men lærerikt.