Kåre Aronsson vant Oslo Open 2011

Av Hall Skåra, 7. Juni 2011 11:20
Sist endret 8. Juni 2011 00:56

Det var en av våre svenske backgammonvenner som denne gang stakk av med seieren i Oslo Open. Kåre Aronsson kunne fortjent heve pokalen over hodet etter å ha gått ubeseiret gjennom fem runder i et felt bestående av 16 spillere. Samtlige kamper ble notert, og en alternativ resultatliste ble produsert basert på spillernes error rate. Vinneren her ble bg giant Bob Wachtel.

Turneringsformatet for årets Oslo Open var, som kjent, veldig spesielt. Det ble spilt Monrad-turnering og samtlige matcher ble notert av spillerne. Vinneren av Monrad-turneringen ble kåret som vinner av Oslo Open og fikk sin velfortjente pokal og hyllest. Ved hjelp av noteringsskjemaene til spillerne, registrerte man matchene i XG etter hver runde. Dermed holdt man også løpende status på stillingen mht gjennomsnittlig error rate til deltagerne, og turneringens tre dyktigste spillere ble belønnet for sin innsats.

Det ble spilt fem runder i Monrad-turneringen og etter tre runder var det kun to personer som fremdeles var ubeseiret: Kåre Aronsson og Fred Westerby. Dermed møttes de to til dyst i fjerde runde, og denne kampen var det Kåre som gikk seirende ut av. Siden han også vant femte og siste match mot belgieren Walter Meuwis, var seiren til Kåre dermed sikret. På de to neste plassene fulgte Fred og Bob Wachtel.

At man laget en alternativ resultatliste basert på error raten, gjorde nok turneringen ekstra spennende for spillerne. I en ordinær Monrad-turnering vil nok mange spillere føle seg demotivert etter noen tap i de innledende rundene. Da er jo ofte løpet om tittelen allerede kjørt. Nå ble det imidlertid annerledes. Her kjempet med om lavest mulig error rate i hver runde, og samtlige runder ble spilt med høy intensitet og konsentrasjon av spillere. Alle visste at kampene ville bli analysert og offentliggjort, og dermed var det ikke bare viktig å vinne kampen, men også å spille den så godt som mulig. Nervene stod nok i høyspenn hos mange når vanskelig trekk skulle avgjøres.

OBgK er ikke kjent med at det har blitt kjørt tilsvarende turnering tidligere, og ingen av spillerne hadde heller erfaring med denne turneringsformen. Dermed ble det mye nybrottsarbeid og småjusteringer måtte gjøres underveis i turneringen. Man hadde f.eks. først satt en tidsfrist på 75 minutter på hver 5 poengs match, men denne måtte droppes etter at de fleste kampene i første runde ikke var ferdigspilt innen tidsfrist. Dette bød ikke på store problemer siden man uansett måtte registrere kampene i XG etter hver runde. Kampene ble m.a.o. registrert etter hvert som de ble ferdigspilt, og registreringen gikk uavbrutt frem til neste runde startet. Det ble benyttet fire pc-er til registreringsarbeidet hvorav en av pc-ene var tilkoblet storskjerm. Dermed kunne de spillerne som hadde avsluttet sine kamper alltid følge registreringsarbeidet på storskjermen, og pausene mellom rundene syntes dermed ikke langtekkelig.

Fem spillere (Bob, Hans, Kåre, Rogier og Tommy) skilte seg tidlig ut i error-rate-turneringen og syntes å ligge et hestehode foran de øvrige spillerne. Disse fem spilte på et imponerende høyt nivå, og best av dem alle var bg giant Bob Watchel. Hans spilte tre av sine fem kamper på 1-tallet (!), og hans verste kamp endte på error rate 4,1. Og her ligger nok litt av forskjellen mellom spillere på internasjonalt toppnivå og øvrige dyktige spillere. De beste spiller jevnt godt, mens de nest beste faller igjennom i en kamp eller to der mange vanskelige avgjørelser må tas. De vanskeligste kampene å sikre seg god error rate på syntes å være lange kamper som inneholdt bakspill. I tillegg var kamper som ble avgjort på ett game også en utfordring. For gjorde man én eller to feil i disse kampene, skøt error raten fort i været.

Vinneren av Oslo Open, Kåre Aronsson, sammen med vinneren av error-rate-turneringen: Bob Wachtel

Her følger en oversikt over error raten i kampene som ble spilt og plasseringen i error-rate-turneringen. Fargekoden angir om kampen ble vunnet eller tapt, og plasseringstallene i parantes angir plasseringen i Monrad-turneringen:

Det er interessant å merke seg at 21 av de 40 kampene ble vunnet av spilleren som spilte med lavest error rate i kampen. Sannsynligvis ville dette tallet vært høyere om kampene hadde vært lengre enn fem poeng. I tillegg viste det seg at gjennomsnittlig error rate for vinnerne i kampene var 5,79 mens taperne spilte på gjennomsnittlig error rate 7,01.

Hvilken erfaring gjorde man seg så av å spille en kombinert turnering som denne? Det synes, først og fremst, som om turneringsformen var vellykket. Riktignok uteble en del spillere som nok syntes det ville være ubehagelig å få sin error rate offentliggjort på denne måten, men de som var "modige" nok til å delta fikk nok oppleve en ekstra spennende turnering. Ideelt sett burde man hatt ekstra personer (ikke spillende) som noterte samtlige matcher. Dermed kunne man benyttet vanlig klokkeregler og sikrer seg en strammere tidsplan. Dessuten kunne man også vurdert å tillate hver spiller et visst antall utrullinger på valgfrie trekk i hver kamp. Registrering av kampene på storskjerm syntes ellers å være en ubetinget suksess.

Spillerne fulgte spent med når nye kamper ble registrert i XG.

Her følger oversikt over samtlige kamper som ble spilt og den tilhørende error raten i kampen. (Unntaket er kampen mellom Bob og Rogier som dessverre ikke ble lagret etter endt registrering.) Ved å klikke på kampen, kan du laste den ned til din pc i XG-format.

Kamp nr 1: Kåre (3,2) vs Håkon (7,7)

Kamp nr 2: Fred (14,0) vs Farzin (4,9)

Kamp nr 3: Bob (3,1) vs Kristian (7,2)

Kamp nr 4: Rogier (1,9) vs Mona (13,0)

Kamp nr 5: Hanna (8,9) vs Kathrine (7,1)

Kamp nr 6: Hans (4,5) vs Henning (8,1)

Kamp nr 7: Walter (10,3) vs Hall (3,0)

Kamp nr 8: Tommy (2,8) vs Bjørnar (13,0)

Kamp nr 9: Kåre (2,6) vs Bjørnar (9,8)

Kamp nr 10: Fred (5,9) vs Hans (3,2)

Kamp nr 11: Bob (1,1) vs Hanna (6,3)

Kamp nr 12: Rogier (3,7) vs Walter (12,9)