10^thNordic "Wide" Open 1998 i København

Reisebrev fra Siri Thorsland

Igjen dro vi en gjeng til København på påskeutfart: Martha & Johnny, Hans, Shahab, Dag, Stein og Dagfinn kjørte båt. Marianne & Svein (gjorde seg bemerket som mannlig groupie), Nina, Henning og meg selv kom med toget. Svein Sivertsen, Kjell, Arild og Øystein dukket opp på eget hånd.

Vi kom da ned og ble møtt av et alltid like herlig syn av hundrevis av backgammonspillere. Hans hadde deltakelse i championship tilgode fordi han i fjor vant advanced intermediate turneringen. Dag spilte som alltid i championship, mens Shahab prøvde seg på ‘1/4-entry’, men klarte det ikke fordi han utrolig nok møtte motstandere som vant på gode terninger! Svein Sivertsen prøvde seg på en spansk en og klarte det; med innsats på Dkr 100,- i satelite-turneringen kvelden før turneringsstart, kvalifiserte han seg til ‘free-entry’ i advanced. Kjell kom til kvartfinalen i championship hovedturnering, oppsamling og i last chance. Glimrende innsats, Kjell!

Henning og Stein møtte hverandre i semifinalen advanced, oppsamling, hvor Henning tok en overlegen seier («som vanlig» Stein). Marianne tapte første kamp i intermediate, vant noen kamper i oppsamlingen og i last chance, men kom ikke i nærheten av noen penger (Marianne: «Jeg vant noen stoppots, da!»). Det er visst mer enn hva Dagfinn kan si J . Arild slo ut Stig i første runde.

I den tiden da kvartfinalene ble spilt, ble det lyst ut at det hadde vært innbrudd i hotellets safe om natten. Hele 20 safer var skrapet tomme, inkludert hele turneringens pengegevinster. Det ble sagt fra hotellets side at alle innleveringsrutiner var blitt fulgt på en korrekt måte, slik at det nå er et forsikringsspørsmål.

Siste kvelden hadde vi sosial samling i baren, uten thai-damer (det var søndag). Stein og Hans veddet på om Nina ville sovne, eller bli fnisete, av et ekstra glass vin. Hvem vant? Shahab fikk forelesning av to kvinner som klarte (?) å overbevise ham om hans manglende impulskontroll. Martha var nydelig, mens Johnny spilte stoppots.

Finaledag: Henning og Siri kom på hver sine utrolige gode 2. plasser i henholdsvis oppsamling-advanced og hoved-intermediate. Dag gikk og surmulte fordi han gikk glipp av penger i hovedturneringen, i oppsamlingen og i last chance, etter lange dagers jobbing i ¼- og ½-finaler. I hovedfinalen spilte Mario Kuhl (en uerfaren tysker) mot Martine Oules (første kvinne i Nordic Open finale). Hun ble, med enorm entusiasme og tunge-gymnastikk, heiet fram av sin ektemake Paul Magriel, som kommenterte kampen. Underholdende var det! Martine slo tilbake mot en 3-15 underdog-stilling med en tøff spillestil og vant kampen 25-24. Tyskeren spilte passivt og lite godt med kuben (Magriels kommentar). Ellers fikk JellyFish gjennomgå av en noe emosjonell Paul (min kommentar).

Vi dro hjem etter enda en spennende og spillerik turnering, uten friskluft! Vi kommer igjen!

Oslo Open 1998

Årets Oslo Open ble avholdt den 28. og 29. mars, men allerede fredag kveld møtte en håndfull spillere opp for oppvarming på Beckers. En håndfull viste seg å fylle opp lokalitetene mer enn det som føltes behagelig så vi forflyttet oss til Bridgens hus, hvor vi foruten chouette fikk arrangert en dobbelturnering med konsultasjon og løs jakke. Her slo Eirik og Stein Eirik og Svein i finalen – altså henholdsvis Milch Pedersen, Kulseth, M Johansen og Dybvik.

Så på lørdag begynte alvoret. Vi hadde valgt å sette opp startavgiften vesentlig i år – til 1500 kroner – både for å se om det var marked for dette blant våre egne spillere, samt for å gjøre turneringen mer attraktiv for tilreisende. Forsøket falt heldig ut, så godt som hele Norgeseliten tok seg råd til å stille i mesterklassen, og vi hadde også 3 svensker som hadde funnet det bryet verdt å reise til Oslo en helg i mars. Alt i alt stilte det 26 i mesterklassen, 20 i intermediate og 7 i begynnerklassen.

Svenskene spilte seg til to av de fire semifinaleplassene og slapp dermed å reise tomhendte tilbake over kjølen, og det var jo hyggelig. Men hyggelig var det også at våre egne Tore Fredriksen og Fredrik Dahl vant over hver sin svenske slik at finalen likevel ble et rent norsk oppgjør.

Tore tok føringen i finalen fra starten og ledet henholdsvis 5-0 og 10-4 før Fredrik begynte å spise opp forspranget. Til slutt var det Fredrik som trakk det lengste strå og vant matsjen 21-13, en vel fortjent og lenge etterlengtet turneringsseier for vår kanskje beste spiller.

Fjorårets oppsamlingsvinner Kjell Torbergsen klarte å forsvare sin tittel ved å vinne oppsamlingen også i år, mens fjorårets mester Stig Eide etter å ha falt rett ut av hoved og oppsamling revansjerte seg ved å vinne Last Chance.

Fjorårets NM-vinner i intermediate Anders Bjørgesæter har klatret videre oppover rankingen det siste halve året og beviste at dette ikke er tilfeldig, med å ta hjem seieren i intermediate her også.

Sju spillere stilte i begynnerklassen som ble vunnet av Geir Thomas Nordskog.

Marianne Husum som sto ansvarlig kan si seg godt fornøyd med gjennomføringen av turneringen.

Ett finaleparti ... med mer

kommentert av Fredrik Dahl

Gjennom hele turneringen var jeg forfulgt av store mengder flaks, både med egne og motstandernes terningkast. Her er noen høydepunkter fra de tidligere rundene (med forbehold om at jeg ikke husker stillingene eksakt):

13-poengs match, Arve:9, Fredrik: 5, Arve (hvit) i kastet

Jeg har spilt på å resirkulere brikker, og "lure" Arve til å legge brikker på sitt 1-pkt. Men jeg sto godt også før jeg begynte denne manøveren, så selv om dette har blitt en god stilling, behøver det ikke å bety at det var han som ble lurt. Her kastet Arve ikke mindre enn 66, og laget så klart 2-pkt. Jeg fulgte på med en dans med 21!! (Var det ikke han som hadde vært så utsøkt heldig gjennom hele turneringen, da?)

Etter et par kast falt Arve for fristelsen til å redoble (som han nok ikke burde, siden jeg trenger 8 og han 4), og etter å ha flyttet hadde vi omtrent følgende stilling:

13-poengs match, Arve:9, Fredrik: 5, Fredrik (blå) i kastet

Jeg doblet til 8, siden jeg hadde alt og vinne og ingenting å tape. Her har backgammon vist sitt sanne ansikt som det terningspill det er! Jeg følte håpløsheten velte over meg. Her var det ingen hjelp i å telle pips eller regne match equity. Jeg tok en dyp slurk av halvlitern og rullet 53. Vanskeligere var det ikke.

Turneringens uheldigste kast kan Stein Kulseth ha stått for i kvartfinalen. Stillingen var omtrent sånn:

15-poengs match, Stein: 7, Fredrik: 11, Stein (hvit) i kastet

Det var bare en måte å spille 44 på... Jeg vant partiet gammon, og dermed matchen.

Ofte blir de mest forvirrende bakspill eller intrikate primespill kommentert og analysert, men jeg har i stedet valgt et relativt enkelt, instruktivt og spennende parti.

Tore Fredriksen: 10 Fredrik Dahl: 5

En uvanlig stor feil fra Tore. Backgammon er først og fremst et løp, og man må passe seg for å gjøre spillet vanskeligere enn det er. Bedre er bar/22 24/23. Med så mange av mine brikker på feil side av brettet er ikke faren for en blitz så stor at han skal risikere mye i løpet bare for å holde et anker. Dupliseringen av 1-ere og 6-ere er ikke verd allverden, siden jeg er mye mer interessert i å slå blotten på hans 10-pkt enn den på mitt 7-pkt.

Nei, nei, nei. Jeg kan ikke doble her, og det har jeg egentlig visst i mange år. Gjennom hele turneringen hadde jeg som prinsipp at jeg skulle være forsiktig med kuben, og klarte det stort sett bra, men her glapp det skikkelig. Jeg ville blitze ham og lage 4 poeng for å få kontakt i matchen, men denne stillingen er rett og slett ikke god nok. Jeg har egentlig ikke ammunisjon nok til å gjennomføre noen blitz, og hvis jeg spiller stillingen langsomt, kommer han med i spillet om et kast eller to, og hvaslags vinstplan har jeg da? Jeg kan neppe blitze, og prime ham kan jeg ikke så lenge han holder mitt barpunkt. Jeg er henvist til å trekke brikkene hjemover og håpe alt ordner seg. Det er klart at jeg har en betydelig fordel tross alt, men det er tull å doble også fordi ingenting kommer til å skje neste kast. Selv om han skulle danse, vil jeg neppe miste marked.

Her fikk jeg en sjanse til å realisere planen med doblingen tross alt, men selv her sier JellyFish at det posisjonelle 13/9(2) er litt bedre.

Også dette er et lite overspill, bedre er 21/15 13/10.

Et vakkert kast, med slike er suksess uunngåelig!

JellyFish får konkurranse

Det har lenge funnes flere BG-spillende nevrale nett, men så langt har JellyFish vært det eneste som har vært kommersielt tilgjengelig. Nå får den imidlertid en konkurrent i Snowie, laget av sveitseren Olivier Egger, som skal lanseres i juni. Produktet er presentert på websidene www.oasya.com, og ser i utgangspunktet veldig lovende ut. JellyFish har fått en del kritikk av brukergrensesnittet og det ser ut til at Oasya har lagt ned mye arbeide på å bli bedre enn JF her, med flere funksjoner tilgjengelig som JF savner, blant annet:

• Analyse av hele matsjer
• Mulighet for å kommentere matsjer, og lagre kommentarene med analysen
• Import av matsjer fra internett (eg FIBS), utskrift av matsjer til HTML kode
• Forklaring av doblingsstrategi i matsjspill
• "Cool graphics" – ifølge skrytesidene på Web^*

Snowie har over en tid spilt på FIBS, og har p.t. bedre rating enn JF, så vi kan regne med at nettverket er av tilsvarende kvalitet.

Så spørs det om dette er nok til å kunne gi vesentlig salg i et marked som ikke er veldig stort, og hvor JF allerede er et innarbeidet produkt. Pris er ennå ikke oppgitt, og vi har ennå ikke sett noen rapporter fra folk som har testet produktet slik at vi vet om det holder hva det lover, om det er fritt for bugs osv.

Vi som allerede har JellyFish kan jo uansett få lov til å håpe at konkurransen ansporer til nye JF versjoner med tilsvarende utvidet funksjonalitet.

Forholdet mellom "Oslomiljøet" og NBgF

Kommentar fra Victor M. Petersen:

Etter å ha lest den lederartikkelen og notisen på side 4 om Oslo backgammonklubb i februarutgaven av Norpunkt føler jeg at det nødvendig å klargjøre bakgrunnen for forholdet mellom ‘lokallaget i Oslo’ og NBgF.

Først noen fakta ( pr 01.01 1997):

• De midlene som NBgF har til rådighet tilhører utelukkende NBgF.
• NBgF har aldri mottatt penger fra turneringer på kafeer i Oslo og forbundet har heller ikke ytt penger utover gratis annonsering i Norpunkt og at det noen ganger er blitt betalt for porto ved utsendelse av informasjon.
• NBgF hadde ingen formell tilknytning til kafeturneringene på Tordenskjold og Dockside.
• På starten av 90-tallet fantes det 3 backgammonklubber i Oslo. Da Gerhardsen (på Blindern) opphørte pga av for lav deltagelse i 1993 fantes det meg bekjent ingen fungerende backgammonklubber i Oslo.
• Siden 1993 har ikke backgammonmiljøet i Oslo vært organisert i noen klubb.
• NBgFs økonomiske aktivitet har vært knyttet utelukkende til Norpunkt, NM, Oslo Open og salg av backgammonartikler.

Med utgangspunkt i dette vil jeg påstå at forholdet mellom kafeturneringene i Oslo og NBgF har vært meget ryddig. Det ville kanskje vært mer ryddig å ha et separat lokallag, men det må tas i betraktning at ingen på det tidspunktet var interessert i å drive et slikt lag.

Jeg vil også forsøke å argumentere for at den løsningen vi valgte kan være hensiktsmessig selv om det finnes spillere som vil drive et lokallag. Det viktigste poenget er at dannelsen av klubber medfører en del byråkrati. Fordelen ved dagens system er at turneringen ikke trenger å ha en egen kasse eller eget regnskap. Man slipper unna medlemsregistre for klubben (og evt innkreving av avgifter).

Den naturlige utviklingen i Oslo vil være dannelsen av klubber knyttet til ulike spillesteder. Dannelsen av en klubb/forening for Oslo vil kunne medføre tre nivåer; nasjonalt, regionalt og klubbnivå. Tatt antall backgammonspillere i betraktning synes dette som mye byråkrati. Felles for alle nivåene er at hvis de skal fungere selvstendig så må de ha en egenkapital. Et arrangement som NM eller Oslo Open vil normalt ha en kostnadsramme på 3-6000 kr og det blir ofte urettferdig når den som gjør alt arbeidet i realiteten også står økonomisk ansvarlig. På kort sikt virker det uhensiktsmessig å bygge opp flere organer som skal ha en selvstendig økonomisk og administrativ styrke til å gjennomføre slike arrangementer i Oslo-området. Klubber utenfor Oslo vil imidlertid være avhengige av å ha en selvstendig økonomi og evne til å gjennomføre større arrangementer.

For ordens skyld vil jeg minne om at det i 1994 fantes en innvandrerklubb i Haussmansgt som het Oslo Backgammonklubb (meg bekjent ble det bare spilt domino der). Jeg vet ikke om denne klubben fortsatt eksisterer.

Vårkastet

Også i år har vi latt en rekke av mandagsturneringene inngå i et seriespill med poenggiving. I løpet av de 7 kveldene Vårkastet varte hadde vi over 50 spillere innom som konkurrerte om 1500 kroner sponset av Dockside. Før siste kveld var det Henning Roschberg og Siri Thorsland som ledet, begge på 39 poeng, ett poeng foran Shahab Ghodsi. Henning hadde dog en liten fordel som kunne stryke en 1-poenger, mens både Siri og Shahab hadde 3-poengere som dårligste tellende resultat (5 av 7 resultater var tellende).

Gutta kom best i gang, men både Shahab og Henning tapte sin andre matsj i hovedturneringen, mens Siri vant seg helt fram til oppsamlingsfinalen. Det ble dermed Siri som kunne ta hjem førstepremien, ett poeng foran Henning. Norpunkt gratulerer, det er dessuten ikke flere jenter i forbundet enn at vi koster på oss å glede oss litt ekstra når jentene vinner!

Etter suksess på hjemmebane gjorde både Siri og Henning det bra i København også, les Siris referat fra Nordic Open på side 11.

New Ideas in Backgammon

Bokanmeldelse av Victor M. Petersen

Det var med store forventninger jeg åpnet New Ideas In Backgammon. Forfatteren, Kit Woolsey, er kjent som en meget sterk backgammonspiller og en dyktig pedagog. Sammen med Hal Heinrich har han laget en bok bestående av 104 oppgaver, med løsninger, presentert i store leservennlige diagrammer.

Når man leser innledningen av boken forstår man at dette ikke er en vanlig bok som skal lære deg hvordan du skal spille like bra som mesterne. Oppgavene er bevisst valgt ut fordi mesterne ikke klarte å løse dem. Dette medfører at oppgavene er meget vanskelige å løse. De fleste lesere vil trolig finne dette frustrerende. Ved første gangs gjennomlesning klarte jeg 45 av 104 oppgaver. Stillingene er imidlertid så vanskelige at da jeg løste alle for andre gang, bommet jeg på en del av de oppgavene jeg hadde klart første gang.

Kit Woolsey og medforfatter Hal Heinrich har gjort en god jobb i å finne vanskelig oppgaver. Jeg synes det er positivt at de har valgt ut oppgaver hvor valget av trekk gir stort utslag i gevinstsannsynligheten. Det er merkbart at det i stor grad er Jellyfish og ikke forfatterne selv, som har valgt ut oppgavene. Det spesielle utvalget av oppgaver gjør at boken er mindre systematisk og er etter mitt syn også mindre instruktiv enn Roberties Advanced Backgammon.

Mitt fremste ankepunkt mot boken er at enkelte av stillingene er så vanskelige at forfatterne ikke alltid klarer å redegjøre for løsningene på en tilfredsstillende måte. Jeg må innrømme at det fortsatt er flere av oppgavene jeg ikke forstår, selv etter å ha lest løsningen grundig flere ganger. Til tross for enkelte frustrasjoner, her finnes det mange instruktive oppgaver etterfulgt av innsiktsfulle analyser. Forfatterne har en ekstra vanskelig jobb fordi mange av oppgavene har et stort antall plausible løsninger som må kommenteres. Dette skjer til en viss grad på bekostning av grundigere analyser av de beste alternativene.

New Ideas In Backgammon er så absolutt en positiv tilvekst til den relativt begrensede backgammon-litteraturen. Den utgjør ingen trussel mot posisjonen til Magriels bibel fra 70-tallet eller Roberties bøker fra 80- 90-tallet. Det er synd at ingen har skrevet en ny bok av samme format som de nevnte bøkene. Svakheten med disse er at forfatterne ikke hadde tilgang til Jellyfish da de ble skrevet. Dette førte til at bøkene inneholder unødvendig mange feil. Kit Woolsey har kapasiteten til å skrive en slik bok, men han gjorde det altså ikke denne gangen. Istedenfor har han laget en bok for dem som føler at de behersker backgammon så godt at de synes det begynner å bli kjedelig.