| Reisebrev fra Monte Carlo |
Av Mariann Modalen, 11. August 2015 23:50
Sist endret 12. August 2015 09:54 |  |  Dette var min første tur til VM i Monte Carlo, og før jeg dro hadde jeg forestilt meg at turen kom til å bli veldig lik tidligere turer til Nordic Open. På noen områder stemte jo dette, det er tross alt en backgammonturnering, men på andre områder var denne turneringen annerledes. Og for min del var dette positivt.
Jeg kom til Monte Carlo tirsdag 4. august, samme dag som turneringen startet. Hva jeg tenkte på da jeg bestilte turen, aner jeg ikke. Det ble knapt med tid. Så knapt med tid at da spillet startet, satt jeg fremdeles på bussen! En kombinasjon av lite søvn (flyet mitt gikk 07.00 fra Gardermoen), språkproblemer og dårlig planlegging, gjorde at jeg like så godt tok turen helt til Menton, Frankrike. Jeg var med andre ord ikke engang i Monaco da turneringen startet. Surt, men min egen feil. Bussjåføren var hyggelig og ordnet det slik at jeg fikk sitte på med en annen buss tilbake. Han var forøvrig veldig pratsom selv om jeg ikke forstår et ord fransk. Der og da bestemte jeg meg for å lære meg fransk - en gang.
Da jeg endelig gikk av bussen i Monte Carlo, fikk jeg et nytt problem. Beskrivelsen av vei til hotellet og kartet stemte overhodet ikke med det jeg så rundt meg, og nå begynte jeg virkelig å bli frustrert. Hvor er det j**** hotellet?!? Nå hadde det også gått ni timer siden jeg sist hadde fått meg en matbit, så min tålmodighet var ikke eksisterende. Til slutt måtte jeg rett og slett praie en taxi. Dette var litt pinlig siden det viste seg at hotellet lå rett ved. Uansett, jeg var fremme og gledet meg til en kald dusj, mat og til å treffe de andre. Men ikke før jeg hadde ventet i 20 min på at rommet skulle bli klart.
En time seinere hadde jeg skaffet meg et kart. Dette ble flittig brukt den neste uken, stort sett som vifte. Varmen var heftig. Det var nå på tide å finne veien ned til spillehotellet. Også her fikk jeg problemer, jeg fant ikke inngangen! Til vanlig skulle jeg ikke klaget på det, men å gå x antall ekstra trapper i den varmen, på tom mage, var upopulært. Rune har aldri vært så vakker som da jeg endelig fant spillelokalet!
Den andre kjente personen jeg møtte var Marianne, og hun var klar for stranda og en matbit. Det gikk dessverre ikke veien for henne i turneringen. I og med at Marianne hadde vært i Monte Carlo i flere dager, var jeg sikker på at turen opp til hotellet igjen skulle gå greit. Det gjorde den ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble hissig. Det var da som f***! Jeg beklager at jeg ble hissig, Marianne. Jeg var bare så sulten.
Det var med andre ord en litt røff start på turneringen for min del, men nå kunne det jo bare gå en vei! Og det gjorde det.
De nærmeste dagene var de fleste nordmennene fokusert på å spille, samtidig som at så godt som alle dukket opp på stranda før spillestart. Ingen slo for øvrig Sondre, han var vel på fornavn med de fleste der nede etter hvert. Jeg så ikke noe til Karl der, men han fant jeg i spillelokalet. Karl fortalte forøvrig en artig historie om seg selv på denne turen. Historien inneholdt en seng, et par, sex og Karl. Jeg foreslår at du spør ham om den neste gang du ser ham.
En forskjell fra Nordic Open var at på grunn av stive priser på hotellet, ble mat og drikke stort sett inntatt andre steder enn på spillehotellet. Dette syns jeg personlig var veldig hyggelig. Det sosiale kom mer i fokus og vi fikk litt frisk, varm luft og blikket ble løftet fra brettet i hvert fall for noen timer. Vi var på mange hyggelige restauranter som Dagfinn visste om.
Blant annet var vi på en vietnamesisk restaurant som hadde veldig god mat. Kelneren stod imidlertid ikke helt i stil til maten. Han var i beste fall eksentrisk. Spesielt opptatt av service og salg var han ikke. Men morsom var han. Da vi kom inn i restauranten spilte han gitar og virket sånn passelig fornøyd med at jeg, Dagfinn, Marianne, Sondre, Karl, Hans, Håvard, Jon Kristian, Jostein og Rune var sultne. Med denne gjengen sier det seg selv at det gikk en del øl. Faktisk så mye at kelneren måtte ty til sin egen, private øl for å stille tørsten til Dagfinn og Håvard. På grunn av dette spurte jeg kelneren om jeg kunne bestille et glass hvitvin. Det var jo tomt for øl. «Why?» var svaret. Jeg ble svar skyldig.
Marianne ville i tillegg gjerne ha dessert og hun spurte flere ganger. «No» var svaret hun fikk. Etter dette gikk det kort tid til vi fikk regningen, og utenfor ble noen av oss enige om at vi skulle ta en balkongøl før vi gikk ned for å se på en spennende kamp Tore skulle spille. Jeg husker ikke hvem som fikk den gode ideen om å kjøpe en ekstra øl og gå innom med den til restauranten på tilbakeveien. Som sagt, så gjort. Kelneren hadde jo tross alt gitt oss sin egen øl. Men da vi kom tilbake 10 min seinere, var restauranten stengt. Den hadde vært åpen i hele to og en halv time. Det er godt å være sin egen sjef.
Marianne var veldig misunnelig på balkongen til Dagfinn, Tore og meg. Hun hadde nemlig ikke det. Sondre forsøkte å oppgradere til et rom med balkong, men heller ikke han fikk denne luksusen. Da Marianne i tillegg fikk vite at vi hadde koffertbenk, rant det over for henne.
På balkongen hørte vi på musikk, diskuterte og kom med selverklærte sannheter om beste band og vokalist.
Den obligatoriske gallamiddagen var det ikke alle som var med på, men vi som var der koste oss. Jeg er ikke så sikker på om det er verdt å ta turen en gang til, men for meg som var i Monte Carlo for første gang, var det morsomt å ha vært der. Sammen med så mange trivelige nordmenn er det jo uansett umulig å ikke ha det bra.
.jpg)
Om ikke noen av nordmennene vant VM, så vant vi i hvert fall festen. Det var vel noen av oss ute hver kveld, og stamstedet var den irske puben. Hva puben faktisk heter aner jeg ikke, men de hadde irsk øl. Her ble det tid til litt post-backgammon prat og annen tullprat.
.jpg)
.jpg)
Jon Kristian fylte år i Monte Carlo, og ble feiret med sprakelys, kake og bursdagssang i spillelokalet. Og selvfølgelig en øl på kveldstid.
Jon Kristian fikk seg forøvrig to nye venner i løpet av turen. En eldre herremann og hans unge venn. Jon Kristian var så fornøyd og imponert over hvor hyggelige og imøtekommende disse mennene var. De ble faktisk så gode venner at den unge mannen ga Jon Kristian mailen sin: love@org.com.
Mon tro om de har opprettet kontakt ennå? Det må du spørre Jon Kristian om neste gang du snakker med ham.
Når det gjelder spilling, tror jeg at jeg må kåre Shahab til spillmesteren denne gangen. Om det ikke var backgammon det gikk i, så var det billiard, poker, fire på rad mm på padden Shahab hadde med seg overalt hvor han gikk. Det ble til at vi andre også spilte noen spill på den.
På slutten av turneringen var Marianne så heldig at hun vant en middag for to på restaurant Horisonter på toppen av spillehotellet. Jeg kan med glede meddele at jeg danket ut x antall «friere» i konkurransen om å dele denne kvelden med henne. Det var en veldig hyggelig kveld med god drikke, vin og samtale. Det var også deilig med forholdsvis normale kelnere for en gangs skyld. Det var ingen gitarspillende kelner eller «hissig» italiener her. Tusen takk, Marianne!
.jpg)
Når det gjelder spilling og resultater, må jeg innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det som skjedde. Jeg vet at Tore kom langt i oppsamlingen, faktisk så langt at han cashet. Ellers så var jeg innom og så på samt spilte noen matcher. Med meg gikk det dit høna sparker. Jeg vant første kamp i en ladies jackpot som Marianne selv hadde arrangert, kun for å bli knust av Marianne i neste match. Marianne gikk seinere hen og vant denne jackpotten. Håvard spilte på lag med meg og Marianne i en team-event de hadde. Dessverre klarte ikke jeg og Marianne å følge opp seieren til Håvard. Jostein og Hans svettet også over brettet i flere dager, men det gikk ikke veien for dem heller. Heldigvis var de like blide.
Jeg må si at denne turen er en av de beste turene jeg har hatt i backgammonsammenheng. Dette ble mer som en ferie med backgammon som et side-event. Det var deilig med ordentlig sol og sommer, selv om jeg var veldig takknemlig for air-condition også. Jostein, Hans, Tore, Sondre, Marianne, Rune, Jon Kristian, Shahab, Dagfinn, Håvard og Karl er utmerket reisefølge. Jeg håper dere hadde det like bra som meg. Tusen takk for en flott tur.
.jpg)
Sondre og Shahab var dessverre ikke tilstede på dette bildet.
Til slutt må jeg også nevne at for noen tok festen aldri slutt. Her snakker vi øl på flyplassen halv ti på morgenen rett før avreise. Av hensyn til de involverte, har jeg anonymisert bildet.
Hilsen Mariann
| |
