Reisebrev fra Nordic Open
Av Hall Skaara, 24. April 2017 15:12.
Sist endret 27. April 2017 07:56
 

Elias Kritikos tapte, som kjent, nylig finalen i Nordic Open. Her bør man imidlertid bruke ordet vinne i stredet for å tape ved å si at han vant en andreplass i Nordic Open. For å nå finalen i turneringen som er regnet som en av de vanskeligste å vinne, er en stor prestasjon. Her følger Elias sine egne ord og oppsummering av turneringen.


Her kommer en liten oppsummering av mine opplevelser fra årets turnering. For det første vil jeg takke for gratulasjoner og støtte underveis i turneringen. Nordic 2017 vil nok ikke bli glemt med det første for min del. Siste året har jeg hatt mulighet for å spille mye backgammon. Motivasjonen og interessen har kommet tilbake, og i forkant av turneringen følte jeg at spillet satt ganske bra. Jeg gledet meg til nordic og følte meg klar. 

Jeg prøvde meg på en satelitt og røk rett ut. Tenkte da at jeg skulle fokusere på å spille hovedturneringen uten å bruke tid på jackpoter etc. Tidligere har jeg nok spilt for mye bg og ikke vært konsentrert eller uthvilt nok når de viktige matchene skulle spilles. Jeg satset i år på å sove og spise godt, og unngå å være i spillesalen når det ikke var kamp.

Jeg møtte Bob Koca i første runde. Jeg ante ikke hvem han var, og det var kanskje like greit, for det viste seg å være en tidligere giant. Det var en tøff match, men jeg rodde jeg det greit i land. Hadde på følelsen at jeg spilte ok. Terningene satt. I andre match mot engelskmannen McAlpine visste jeg at det ville bli tøft. Han er solid. Han hadde lenge en stor ledelse, gikk opp i 11-4 og jeg følte på motgangen. På stillingen 13-7 har jeg to på bar, han er i ferd med å gruse meg. Han har kun åpent 2-punkt i boet sitt, og jeg har laget en 4-prime fra 5 til 8-punktet mitt tidligere i partiet. Han har en ensom brikke i outfielden som skal hjem. Jeg kommer inn med 22, slår i tillegg brikken i outfielden. Han er rystet. Deretter gjorde han en 0,400 feil på en kube som han droppet, det var ikke engang dobling. Det var tydelig at han var helt satt ut, hadde nok innkassert seieren før min 22, og det nærmest med rette. Men, man må ha slike sekvenser om man skal nå langt i en så vanskelig turnering. Det ble dmp som jeg vant greit.

I tredje match møtte jeg den supersterke dansken Peter Friberg. Jeg startet bra, ledet 7-0, men plutselig sto det 7-10. Det er ikke lett å beholde roen når det snur så rått og brutalt, men det klarte jeg og vant til slutt 17-13, om jeg husker riktig. Mener at vi begge må ha spilt godt. I neste runde ventet tsjekkeren Zaoral som kanskje var den svakeste motstanderen min til da. Han hadde overraskende nok slått ut Karsten Bredahl i runden før, det var jeg glad for. Ganske grei seier her uten at jeg overanstrengte meg.

Deretter var det duket for kampen om pengene. Jeg møtte en sterk -og arrogant- tysker, Tilman Söhnchen. Han prøvde å psyke meg ut, men jeg hadde opparbeidet meg en ro i løpet av turneringen som gjorde at jeg ikke ble berørt av alle faktene hans. På stillingen 12-10 til han, rekuber han meg til 4 i bearoff´en. Etter å ha tenkt lenge, og ikke klart å vurdere stillingen skikkelig gikk jeg for feelingen. Jeg tok, vant 4 poeng etter en 66 og deretter hadde han ikke mer å gi. Han virket fullstendig oppgitt etter den sekvensen. Taken min viste seg å være 0,200 feil, men det brydde jeg meg ikke om i det hele tatt. Jeg har tapt kamper pga motstanderes feiltakelser hele livet, nå var det min tur.

Etter å ha nådd kvarten var jeg mer avslappet, og så frem til kampen mot den sterke dansken Marc Brockmann Olsen, som de fleste sikkert kjenner. En meget hyggelig kar og veldig fin å spille mot. Kampen har noen av dere kanskje sett, han spilte litt bedre enn meg, men hadde en brøler av en pass som igjen ikke engang var en kube. Tror jeg skal satse videre på å bløffe folk ut! Jeg trilte godt i den kampen, og dansken hadde egentlig ingen sjanse.

I semien møtte jeg Rune, og kampene mot han er alltid seige og vanskelige. Rune ledet 9-4, men jeg kontret og kom inn i kampen igjen. Det ble 12-12 og deretter hadde jeg vel ledelsen helt til mål. Jeg aner ikke hvordan vi spilte, om det er noen som har analysert matchen så må de gjerne gi meg en lyd. Det var sent på kveld og jeg merket at konsentrasjonen ikke var helt på topp som i kampen mot dansken tidligere på dagen.

Finalen er et kapittel for seg selv. Jeg hadde virkelig troen på seier, følte meg stert og fikk høre at jeg var klar favoritt. De fleste har vel sett matchen. Jeg følte på motgangen under hele matchen, men øynet et håp mot slutten. Jeg var rolig og selv på 16-19 trodde jeg at jeg kom til å klare det. Men etter en dans på to-punktsbo i siste game tapte jeg gammon og matchen. Jeg er stolt over prestasjonen min i finalen, men sitter igjen men litt bitterhet over at det ikke holdt til seier. 

Alt i alt var dette en turnering som nok er et vendepunkt for meg. Jeg har vokst som spiller, og opparbeidet meg uvurderlig erfaring som jeg tar med meg videre. Vi har grunn til å være stolte over tre semifinale-plasser, gratulerer Norge og Bergen!


R A T I N G   -   T O P    5

Dagfinn Snarheim   1894
Farzin Aarabi   1874
Rune Færevåg   1858
Jon Kristian Røyset   1831
Jostein Flood   1778

hele listen...
nbgf.no - NORGES BACKGAMMONFORBUND
(c) Norges Backgammonforbund 1994-2017