logo
Hovedmeny


Bomtur til Stavanger?
Av Hall Skåra, 27. Oktober 2021 10:21
Sist endret 28. Oktober 2021 11:53
 
Min annonserte jakt på en femte bymesterskapstittel fortsetter. Jeg håpet å reise kjerringa etter bymesterskapet i Bergen. Det gikk riktignok litt bedre under Stavanger bymesterskap nylig, men en tittel ble det ikke. Spørsmålet blir da som før: Ble det en bomtur til Stavanger?


Ah, Stavanger - storbyen ikke langt fra min barndomsby Egersund. Da vi var gamle nok til å reise med tog alene, tok guttegjengen jeg var en del av i ny og ne togturen til Stavanger. Hensikten var klar og alltid den samme: Vi skulle gå i rulletrapper og vi skulle kjøpe kokosnøtter! Dette var eksotiske ting som ikke var mulig å gjøre i Egersund. Og etter flere turer i rulletrappene og et par kokosnøtter i handleposen, rullet vi fornøyd over Jæren med toget tilbake til Egersund.

Stavanger, med Breiavatnet i sentrum, gir meg fremdeles en god følelse når jeg besøker byen. For det er ikke bare byen jeg besøker, jeg besøker også min barndomstid. Så nei, ingen tur til Stavanger kan defineres som bomtur…

Nå tar jeg ikke toget så ofte til Stavanger lenger - jeg kjører snarere den drøye timesturen dit med bil. Jeg har god trening. Da jeg var 18, traff jeg en jente fra Tjelta ved Sola. Jeg fikk låne min fars røde Ford Taunus 17M og kjørte hyppige turer nordover. Bilen hadde et klassisk design og girkassen gav ifra seg en herlig godlyd når jeg girte ned i tredje gir og gav gass. Det var stas å låne fars bil på mine utallige turer nordover mot Stavanger-området…

Her er et av de få bildene jeg har av fars røde Ford Taunus 17M. Vi er på tur på Vestlandet og jeg sitter som langhåret ungdom på rekkverket med ryggen til…

 

Jeg foretok riktignok min livs så langt lengste togtur i denne perioden. Jenta og jeg reiste med tog på interrail-billett helt til datidens Jugoslavia. Jeg hadde fått anbefalingen fra en klassekamerat. Han satt med et atlas foran seg en dag og en by ved middelhavskysten fanget hans interesse. Med testosteron boblende ut av ørene, bestemte han seg nemlig for å dra til… eh… Pula. Byen ligger sjarmerende til ved kysten i dagens Kroatia. Testosteronet boblet tilsvarende hos meg, og jeg overtalte kjæresten til at også vi burde dra dit. Og slik ble det til at vi bl.a. hadde en uforglemmelig aften med BoneyM i det storslagne amfiteateret fra romertiden i Pula. Og hva har så dette med backgammon å gjøre? Absolutt ingenting!

Den første jeg så da jeg ankom spillestedet i Stavanger var en gammel kjenning fra Oslo: Karl (Frogner). Han gjør det alltid bra i dette bymesterskapet og det var hyggelig å treffe ham igjen. Hans (Liby) hadde også tatt reisen fra Oslo. I tillegg til de lokale heltene fra arrangørklubben, var det noen representanter fra Bergen og én fra Trondheim. Det lå an til å bli en fin-fin turnering.

Det var nok en gang triple elimination, og første motstander var Henrik (Osmundsen) fra Stavanger. Jeg hadde god flyt mot Henriks noe utradisjonelle spill og dro snart i land seieren. Neste motstander var en gammel kjenning fra naboklubben Sandnes: Hakan (Sari). Her møtte jeg veggen, og stillingen var nå 1-1.

Vinneren fra Bergen bymesterskap stod så for tur: Olav (Otterlei). «Da vil vi trolig oppleve korrekte første, andre og tredje flytt i våre kamper,» tenkte jeg i mitt stille sinn. Årsaken er at vi begge flittig har trent på dette på BackgammonStudio. Med premium medlemskap vil man bl.a. kunne benytte seg av «training tracks». Ved hjelp av den enorme databasen Terje (Pedersen) har, plukker han ut feil som har blitt gjort i kamper og grupperer dem inn i 111 forskjellige kategorier. En av dem er «First!». Her blir man forelagt stillinger hvor åpningstrekket er flyttet feil og man skal gjette hva korrekt flytt iflg XG/GNU er. Dette bør være grei skuring for de fleste selv når man må ta hensyn til skjeve scorer. Om åpningstrekket ikke ligger i ryggmargen, er det definitivt noe man som seriøs backgammonspiller bør kunne. Fra statistikken ser jeg at en spiller med nick Maz har rekorden med 393 (!) korrekte svar på rad. Jeg er beste norske med 179 korrekte.

Dernest har man grupperingen «Opening reply!». Nå blir det straks verre. Hvordan man korrekt skal svare på et åpningstrekk på forskjellige score, er langt vanskeligere å lære seg. Det finnes 15 mulige åpningstrekk, men det er hele 630 alternative svar på åpningstrekkene! En av de beste svenske spillerne, Thomas Tenland, har tydeligvis studert alle nøye. Han har rekorden på BackgammonStudio med 211 korrekte svar på rad. Dagfinn (Snarheim) er beste norske med 84 korrekte. Jeg har 57. Det finnes ellers en flott artikkel om emnet skrevet av briten Jeremy Bagai. Artikkelen har tittelen «Bagai’s Replies: Mastering the Second Roll» og har tilhørende flash cards. (Men hvorfor benytte seg av flash cards når man kan gjøre det samme online på BackgammonStudio?) Du finner artikkelen her

Neste nivå er «3rd roll checker». Nå blir det virkelig vanskelig. Man kan kanskje lære seg de 630 mulige alternativene i «Opening reply!», men antall kombinasjoner i spillets tredje kast blir for mye å huske for den vanlige dødelige. Nå trengs det solid forståelse for brikkeflytt på ulike score for å kunne flytte korrekt. Igjen er det svensken Tenland som har rekorden. Den er 53 korrekte svar på rad. Tore (Eklund Fredriksen) er beste norske med 32 korrekte, mens jeg har 11. Jeg forsøkte meg for moro skyld på oppgaven da jeg skrev denne artikkelen. Resultatet ble nedslående: De to første gangene gjorde jeg feil allerede på første forsøk. Treningen må nok gjenopptas. Jeg er imidlertid i godt selskap. Jeg har sett på de utmerkede YouTube-videoene av UBC-kampene mellom japanerne Mochy og Ueda fra 2020. Begge spillerne er helt i toppsjiktet i verdenseliten. Allikevel ble det også gjort enkelte feilflytt allerede i trekk tre i UBC-kampene. Slike feil bør unngås siden de ofte legger føringer for utviklingen i de etterfølgende trekkene og dermed også resten av gamet.

Det blir ofte hevdet at backgammon styres primært av terningene. «Da er det noe annet med sjakk. Der er det ikke noe element av flaks,» sier mange. Nå har jeg aldri spilt sjakk, men liker å følge med på sendingene på tv. Jeg gjenkjenner spenningen fra backgammonspillingen, og det er moro å se sjakkanalysene og høre kommentarene. Jeg har jo lagt merke til at åpningstrekkene ofte er gitt. De flytter gjerne 10-15 trekk i rasende tempo siden dette er kjente åpninger som man har lært seg utenat. Dette går ikke i backgammon. Som nevnt ovenfor er man ute av forberedelsene allerede etter ett til to trekk. De som sier at backgammon er et enkelt spill, vet nok derfor dessverre ikke hva de snakker om. Desto mer man lærer seg av spillet, desto mer forstår man hvor vanskelig det er å flytte og kube uten blundere og med lav PR-rate.

Noen siste ord om BackgammonStudio. For dere som ønsker å utvikle dere som spillere, finnes det knapt bedre verktøy enn dette nettstedet. Med et premium medlemskap, vil du bl.a. kunne lage en database over alle dine kamper og feilflytt, samtidig som du vil kunne se igjennom andre kamper og dessuten øve på flytt i de 111 forskjellige treningskategoriene. Gjennom medlemskapet i NBgF, får du premium medlemskap i BackgammonStudio til en redusert pris av kun kr 250 per år. Les mer om dette her Løp og kjøp!

Jeg vet ikke om Olav og jeg klarte oss gjennom tre feilfrie åpningstrekk i samtlige kamper. På grunn av at jeg brukte mobiltelefonen som klokke, fikk jeg ikke tatt noen bilder. Vi endte til slutt opp i en et spennende DMP-oppgjør som jeg gikk seirende ut av. Jeg hadde nå to seiere og ett tap.

Nå var det poeten Hermod (Kvalvik) og dernest hjemmehåpet Farzin (Aarabi) som stod for tur. Jeg vant begge kampene. Jeg var spesielt fornøyd over seieren mot Farzin. Jeg har dårlig statistikk mot ham, og var glad for å kunne rette litt på den. Jeg hadde nå fire seiere og kun ett tap i turneringen. Jeg var ved godt mot.

Jeg mener å huske at det var mot Hermod at følgende bakspillstilling oppstod

Kubespill i bakspill er vanskelig, og jeg tenkte meg om både lenge og vel før jeg kubet. Det er jo heller ikke ofte man kuber med to brikker på bar. Etterfølgende analyse på PC-en til Norges trolig beste bakspiller, Hans (Liby), viste at det var en grei kube. (Det kan hende at jeg husker scoren feil - en annen score vil fort medføre endring i tallene. Uansett vil det ikke ha betydning for poengene som blir belyst her.) Hermod gjorde ingen feil og tok kuben glatt.

«Brikken på hans énerpunktet er et problem,» sa Hans. «Dersom vi flytter den til firerpunktet, økes Hermods vinnersjanser betraktelig og det blir en klar ND.» Jeg hadde liten tro på at den ene brikken kunne spille så stor rolle, men Hans hadde rett:

Det viser hvor viktig det er ikke å brenne brikker på denne måten under bakspill. Det ble et spennende game med mye sving frem og tilbake. Heldigvis svingte pendelen min vei til slutt.

Siste kamp for kvelden var mot en lokal spiller: Elliot Kim (Jørpeland). Nå følte jeg at terninggudene begynte å svikte meg. Jeg fikk allikevel kjempet meg til en 6-5 ledelse. Jeg måtte bare unngå et gammontap i Crawford-gamet. Da er det jo alltid greit å kunne etablere et fremskutt anker som normalt er beste resept mot gammontap. Ankeret ble ikke så bra - jeg fikk etter mye om og men etablert meg på 23 punktet. Jeg fortsatte å rulle dårlig og endte opp med tre brikker på ankeret. Mot slutten av gamet gikk det sakte med å få flyttet brikkene rundt brettet. Elliot flyttet derimot ut brikker til den store gullmedaljen. Til slutt måtte jeg ha en 6-er for å kunne unngå et gammontap og dermed tapt match. Jeg fikk 5-2! Arg - surt tap. Dermed ble det en lang kjøretur hjem til Egersund og jeg visste jeg ville ha kniven på strupen neste dag. For nå tålte jeg ikke flere tap med scoren fire seiere og to tap.

Da jeg kom hjem, sjekket jeg hvem som var min neste motstander og hvem jeg skulle møte morgenen etter. Hjertet sank - det var Rune (Halvorsen), min banemann fra Bergen bymesterskap. Jeg var fristet til å ringe Rune for å spørre om vi kunne spille kampen online på BackgammonStudio slik at jeg unngikk en eventuell to og en halv times kjøretur frem og tilbake til Stavanger kun for én match neste dag. Jeg tok meg i det. Jeg kunne ikke være bekjent av en slik negativ tankegang. Jeg skulle kjøre inn for å vinne kampen og dernest ta meg videre til semifinalen. For om vi hadde spilt kampen på nettet og jeg hadde vunnet, måtte jeg jo uansett inn til Stavanger for å spille neste kamp.

Frokosten foregikk ennå da jeg ankom hotellet neste morgen og vi måtte spille i vestibylen. Det var noen høybord der med krakker som ikke var velegnet til å sitte på mens vi spilte. Dermed spilte jeg, for første gang, en match stående!

Spillet bølget, men på scoren 3-1 til Rune oppstod følgende stilling:

Rune (blå brikker) kubet meg og jeg vurderte om jeg kunne ta kuben. Koronakrisen har ført til at jeg har spilt nesten alle mine kamper på nettet det siste året. Der er pip-tallet lett tilgjengelig på skjermen. Jeg savnet dette nå. Jeg visste jeg var betydelig bak i spillet, men gjorde meg ikke umaken med å telle nøyaktig hvor langt bak jeg var. Det burde jeg nok gjort, for hadde jeg sett pip-tallet 121-153 hadde nok varsellampene begynt å blinke. I tillegg hadde jo Rune 12 brikker i sonen noe som er mer enn nok til å utføre enn effektiv blitz. Jeg overvurderte muligheten for å lage et anker og dermed kunne snu spillet. For med å ta kuben, gav jeg min lit til å kunne ankre, snu spillet og gi en saftig rekube. Men gammonsjansene til Rune var for store og hans ledelse i løpet for stor. Det var en solid dropp iflg GNU. For med kubet gammon, ville han jo nå Crawford og 6-2 ledelse. Det var nærmest ensbetydende med tapt kamp. Rune sendte meg rollout-en og den bekrefter at min take var helt på jordet. (Bildet er fra mobil XG, men nærmest identisk til GNU rollout.)

Og det måtte jo gå som jeg fryktet: Rune vant gammon og ledet dermed 6-2. Jeg gav god motstand i neste game, men terninggudene straffet meg for taken i foregående game. Jeg tapte fortjent matchen og måtte se langt etter en mulig femte bymesterskapstittel. Rune ble nok en gang min banemann.

Dermed ble det tid for en rusletur på byen. Det var flott vær og det ble arrangert sykkelløp (Tour of Norway) med målgang i Vågen. Jeg hadde ristet av meg skuffelsen av tapet mot Rune og nøt dagen og minnene fra en svunnen barndomstid.

Da gjenstår det kun å takke arrangørklubben med Rune i spissen samt mine motstandere for en flott helg. Jeg synes Rune gjør en kjempejobb med arrangementet. For han tilbyr sightseeing for tilreisende til bymesterskapet. Dagen før mesterskapet gir han en guidet tur til Prekestolen. Og for dem som ikke er i form til denne anstrengelsen, tilbys en seiltur på fjorden i seilbåten til broren. Jeg har tross min oppvekst i Egersund ennå ikke vært på Prekestolen. Jeg er usikker på om jeg klarer turen med min nåværende reduserte lungekapasitet, men jeg tror jeg prøver meg neste år. Rune har allerede satt dato for mesterskapet slik et vi kan reservere bymesterskapet i vår kalender. Du finner invitasjonen på Facebook her. Stavanger bymesterskap 2022

Takk nok en gang til alle mine motstandere! Vi ses ved neste korsvei. Jeg ser fra bg-kalenderen at Trondheim er neste klubb ute med bymesterskap, men dette blir nok litt for langt for meg å dra. Men jeg skulle gjerne vært der - jeg har gode minner fra byen etter utallige besøk hos min yngste sønn som studerte flere år ved NTNU. Turen til Trondheim hadde m.a.o. nok heller ikke blitt en bomtur uansett utfall i turneringen…




nbgf.no - NORGES BACKGAMMONFORBUND