| Kjell Terje rev til seg tittelen |
| Av Svein Dybvik, 30. oktober 2001 |  |
Etter mange timer ved backgammonbrettet kunne Kjell Terje Reve peke nese til alle og dra hjem med pokalen og halve premiesummen (sånn omtrent i alle fall) under norgeshistoriens første uoffisielle NM i chouette. Men sett i lys av hvordan ting utviklet seg under finalen vil jeg, dersom man følger dagens regler, stille meg tvilende til om dette får offisiell status noengang. Men moro er det.
Ca. en time for sent, men antakelig mange timer for tidlig for noen (jfr. nachspiel etter bymesterskapet), kunne det første uoffisielle NM i chouette sette i gang. I løpet av høsten har det blitt arrangert to chouette-turneringer der henholdsvis Martha og Eirik MJ har triumfert. Men nå skulle de opp til eksamen. Trolig stilte ikke Eirik til start, siden jeg syntes jeg alltid så ham vasende rundt i lokalet, gjerne høyt oppunder taket etter at han karret til seg bymestertittelen dagen før. Martha kom på samme bord som undertegnede, og jeg kunne fastslå at hun ikke var i samme form som under turneringen hun vant.
Verdt å merke seg var at Tommy Sandsmark, en av de store personlighetene i bridgemiljøet, stilte til start og bet meget godt fra seg. Han spilte på en ganske uortodoks måte, men ofte fungerte det, spesielt siden det er veldig få blant de etablerte spillerne som er vant til den spillestilen.
I den første runden kom vi opp i en merkelig situasjon. Hans Liby ledet og satt i boks i siste runde (45 minutter + 8 spill), mens Martha, Terje og jeg lå mer eller mindre likt. Hans droppet over en lav sko, siden han hadde funnet ut at han ville gå videre selv om han droppet oss alle. Martha doblet med en gang, men Hans droppet. Jeg spilte meg til en situasjon der jeg var klar underdog (på bar mot 4-punktsbo, fire blotter osv.), men med et mirakelkast kunne jeg ha snudd det. Så selvfølgelig så doblet jeg... Hans grublet og grublet...og droppet. Hvah?!? Terje doblet ikke og spilte videre. Hans kastet så bra at han blir overveldende favoritt og vant spillet. I etterkant sa han at han ikke var sikker på om han hadde tatt en kube fra Terje selv som det omtrent var mer backgammon til Hans i stillingen enn vinst til Terje. Dette er merkelige greier, og jeg tror det er veldig få av de som spiller i disse turneringene som har noen som helst begrep om hva de driver med i det par-tre siste spillene. Da må vi ha noen flere turneringer først. Enden på visa var i alle fall at jeg gikk videre på bekostning av Martha og Terje (jeg føler med dere, for dette ble nesten litt for dumt).
Neste runde gikk og finalistene ble Stig Martinsen, Kjell Terje Reve, Frank Stenersen og undertegnede. Vi hadde stort sett det samme antall poeng med oss til finalen, så det var lite som skilte oss. Men det skulle vise seg å forandre seg ganske kjapt. Etter ett eller to spill satt Kjell Terje i boks. Og dæven så godt han satt! Med list, lempe, god psyke, et lite knippe jokere og solid håndtering av kuben utmanøvrerte han oss til gangs. Noen få spill fra slutt måtte han imidlertid kapitulere, og jeg fikk etterhvert æren av å overta boksen. Kjell Terje hadde da over 50 poeng og tenkte han da skulle kruse hjem seieren. Vi andre lå nesten helt likt rundt 20 poeng. Mens Kjell Terje hadde sittet i boks, hadde vi andre opparbeidet oss en litt slepphendt behandling av kuben i et desperat ønske om å bli norgesmester. Kjell Terje droppet før jeg i det hele tatt fikk tenkt på å kube, mens vi andre jekket den opp til 2, 4 og deretter 8. Det var jeg som tok den på 8, og det var neppe en take, men som sagt...vi var desperate. Det utviklet seg til et løp der jeg halset en langside og vel så det etter de andre. Da jeg hadde 4 brikker igjen (de ytterste på 4-punktet) og de hadde kun ett kast igjen, gjorde jeg det opplagte: jeg kubet til 16. Med tap ville jeg kommet ned på 4 poeng, og med to spill igjen kunne jeg makimalt komme opp i 16 poeng som ville gitt meg en premie på ca. 200 kr. Så jeg satset alt på ett kort, for med en høy dobbel ville jeg kommet meg opp på 44 poeng, og da kunne jeg hatt en reell sjanse å vinne hele mesterskapet (vi spiller da ikke for noen usle hundrelapper!). Men som det ofte går når man håper på et digert kast: man kaster ikke et digert kast. Jeg kastet heller ikke 32 (gudskjelov), men ute var jeg for det.
Hendelsene etter dette har jeg ikke helt oversikt over, siden jeg måtte bruke litt tid på å fordøye det andre NM-finaletapet på to uker. Sånn cirka 12 sekunder. Men etter alt å dømme fortsatte Kjell Terje sin droppeferd mot ære og berømmelse, men i det siste spillet kom man i en situasjon jeg har kommentert tidligere. I siste spill vil lederen droppe alt for å unngå og risikere gammon og tape hele forspranget. Men det som kan skje er at de to gjenværende kan jekke opp kuben til makimal verdi og sørge for at vinneren av det ene spillet vil gå forbi lederen og dra avgårde med seieren totalt. Frank og Stig var på god vei til å gjøre dette da Stig doblet til 8 ganske tidlig i spillet. Men Frank oppdaget at han ville bli nummer to dersom han droppet, og etter en lang tenkepause la han fra seg kuben og kunne innkassere andrepremien. Så det ble absolutt en verdig vinner til slutt, siden han tross alt hadde vunnet de aller fleste spillene i kampen. Men det er allikevel en tankevekker at man kan komme opp i slike situasjoner, og jeg regner med at en eventuell vinner av et spill med kuben på 32 hadde hatt en bismak da han hadde fått pokalen.
Gratulerer til Kjell Terje, og takk til Frank for at han lot bestemann vinne.
|
Norwegian
▼
English (UK)
