Da både Stavanger og Bergen inviterte til bymesterskapsturneringer, var det bare å gripe sjansen.

Turneringen i Stavanger ble en nedtur. Det startet lovende etter at jeg slo ut Farzin, som jeg regnet som en av de sterkeste konkurrentene. Men i semifinalen røk jeg mot Martin Luz – en hyggelig tysker som har gjort nordmann av seg. Jeg kjente ham så vidt fra før, siden han hadde vunnet en mellomklasseturnering hvor premien blant annet var en undervisningstime med meg. Et prisverdig tiltak initiert av Yvonne, og det har vært fint å være en av de mer etablerte spillerne som bidrar med råd til ivrige og talentfulle nykommere.

Martin og jeg hadde tidligere hatt en hyggelig Zoom-seanse der vi gjennomgikk en av kampene hans. Han var lærevillig og tok ting raskt. Nå spilte han tydeligvis enda bedre. Det var som han hadde hørt Karls mantra om at «kuben er et våpen», for han serverte et par kuber som fikk meg til å vri meg i stolen. Likevel hadde jeg godt grep om kampen og så ut til å vinne dmp-en, men i bearoffen snudde alt. Jeg måtte gi et skudd og Martin slo det nødvendige kastet og fulgte opp med flere doble. Dermed snek han seg til en seier, og jeg måtte slukøret starte den lange kjøreturen hjem til Egersund – med god tid til å reflektere over hvor nådeløse terninggudene kan være.

Jeg var i tvil om jeg skulle reise til Bergen noen uker senere. Etter en seks timers biltur ville en tidlig exit smakt enda bitrere. Men jeg bestemte meg for å dra. Byen har en spesiell plass i hjertet mitt etter to år som student der for over 40 år siden. Da jeg parkerte bilen i Fløenbakken, hvor jeg hadde bodd som student, føltes det nesten som å komme hjem-

Fløenbakken - mitt studenthjem lå i en av loftsleilighetene

Natten tilbrakte jeg i Teslaen like utenfor studentboligen med el-bilen i campingmodus. Det sikret frist luft og stabil temperatur hele natta. Og på den tilpassede madrassen og medbrakt dyne sov nesten like godt som i studenttiden, da jeg hadde en enkel sovesofa i den ettroms loftsleiligheten uten varmtvann og med delt toalett. Husleien var 125 kroner måneden, og det ble grunnlaget for videre studier i USA et par år etter og en lang IT-karriere som jeg nå er pensjonert fra.

Tesla model Y - godt egnet til å sove i…

I Bergen skjønte jeg raskt at Farzin igjen ville bli den største utfordringen. Rune Færevåg var opptatt i Oslo med BMAB-turnering, så banen lå åpen for oss på neste nivå. Farzin ble også min argeste konkurrent – jeg måtte slå ham sent på kvelden etter en lang spilledag for å nå sluttspillet dagen etter. Han hadde spilt på verdensklassenivå i Stavangermesterskapet viste vår analyse av den matchen, og nå tok han raskt ledelsen. Men jeg klarte å snu kampen og sikre plass i sluttspillet.

Dagen etter var det klart for semifinale. Nå var det vinn eller forsvinn igjen. Jeg trengte påfyll av energi før kampen og dro til torget hvor det var en Thai matfestival som jeg hadde oppdaget dagen før. Jeg kjøpte meg en smakfull Thai papaya-salat. Den inneholdt visst rikelig med chili, for både munn og lepper brant som ild. Jeg kunne umulig konsentrere meg i denne tilstanden og ble desperat da vann ikke hjalp. Jeg fant meg tilslutt en liten matbutikk hvor jeg fikk kjøpt litt yoghurt. Det gjorde susen, og jeg var klar for semifinalen mot Olav Otterlei.

Bergen sentrum like ved Thai-festivalen

Jeg startet forrykende med en kubet backgammon ledet 6-0 etter første game! To game senere var ledelsen 8–0 Crawford. Men Olav kjempet seg tilbake til 8–8, og vi måtte ut i DMP. Jeg tok meg en hvilepause og klarte å nullstille både tanker og følelser. Det hjalp og jeg gikk seirende ut av kampen.

Finalen mot Farzin ble et drama. Vi spilte til 11, og han tok raskt initiativet med en 3-1 ledelse. Analysen etterpå viste at vi på det tidspunktet begge hadde spilt på lavt 4-tall i PR. Farzin tok nok en gang føringen i neste kamp, og kubet meg forholdsvis tidlig. Jeg tok og da spillet snudde var jeg ikke sen om å rekube ham. Jeg luktet gammon og 8 poeng da han nok en gang klarte å snu spillet. Andrenalinpumpa gikk nok på høygir hos ham som hos meg, for i det kontaktløse løpet som oppstod snudde han kuba til 8. Det betød at det var en automatisk 16-kube fra meg om jeg tok. Jeg vurderte situasjonen og forstod at Farzin nok hadde overestimert sine vinnersjanser og handlet litt på impuls. Jeg tok kuba og rekubet i neste trekk til 16! Det er første gang jeg kan huske å ha gitt en 16-kube i et seriøst spill. Nå var det kun terningene som ville avgjøre hvem som tok hjem bymesterskapstittlen. Hjertet sank da Farzin startet med å rulle dobbel 3 og deretter 6-4 i neste kast. 22 pips på to kast var i overkant. Jeg var imidlertid absolutt med i kampen og det ble en usedvanlig spennende batalje. Det endte med at Farzin vant mens jeg kun hadde to brikker igjen - én på énerfeltet og én på toerfeltet. Kun ett kast hadde avgjort finalen. Jeg endte på en PR på 4,18 og var fornøyd med spillet, men seieren glapp med minste margin.

Jeg fryktet en lang og tung biltur hjem, men heldigvis fikk jeg følge av Masoud fra Stavanger. Det var hyggelig å bli bedre kjent med ham – en ivrig spiller med imponerende norskkunnskaper etter kort tid i landet. Han er utdannet lege og hadde en høy stilling på et anerkjent sykehus i Iran. Han har stort bg-potensial, og holder han på iveren, kan han bli en toppspiller.

Hjemme igjen i Okka By kunne jeg konstatere at en semifinale i Stavanger og en finale i Bergen slett ikke er dårlig. Men jeg merker at det begynner å bli lenge siden jeg sist vant en turnering. Sulten etter en ny tittel er sterk. Jakten fortsetter.