I forbindelse med NBgFs 10 års jubileum har en av NBgFs "gamle menn" skrevet ned noen av sine erindringer rundt oppstarten av NBgF. Her følger Victors historie... Noen personlige inntrykk fra tiden før og fra oppstarten av NBgF Serifos, august 1988, på en bar langs den lille havnen dukker det plutselig opp noen nordmenn som har måttet gå inn til havn med seilbåten pga sterk vind. Jeg sitter og drikker øl med Jon Albert og feirer at vi endelig har fått tak over hodet etter å ha sovet på strendene på flere øyer de siste ukene. Seilerne lærer oss tre former for backgammon i løpet av kvelden. Dagen etter kjøper Jon Albert et lite trebrett som vi vekselvis spiller de tre variantene på resten av ferien. Blindern, september 1989, broren til Elle Melle, Knut, skal sammen med noen andre starte opp en backgammon klubb på Blindern. Hun markedsfører arrangementet aktivt og med en del overtalelse lykkes hun i å få med meg og noen andre fra sos.øk.. Jeg husker ikke spesielt mye av denne åpningskvelden på Fredrikke. Kjetil Hansen (nå Prestesæter) gjør selvfølgelig et inntrykk med sitt lange hår, skjegg og sine hippie klær. Ikke minst har han et mye større brett en resten av oss. Blindern 1989-91, klubbkveldene blir stadig mer populære ofte er det så mye som 30 spillere. Noen jobber hardt for å bli bedre, mens andre er der mest for det sosiale. Av de som er mer eller mindre aktive i dag, kan jeg nevne: Stein W, Hans, Tor Berteig, André, Jostein, Martha, Halvor, Kjetil K, og Fredrik. Interessen min holder seg siden jeg klarer meg bra i turneringene. I tillegg til turneringsspillingen er det slik at det nesten hver kveld er en chouette man kan bli med i på puben på Blindern. Et sted i Sverige påsken 1992, snøen laver ned. Simon&Garfunkel kassetten er snudd for femte gang i bilradioen. Halvor har fått lånt et vrak av en bil og nesen hans er så langt over rattet at det dugger på innsiden av frontruten, vi ligger i mellom 30-40 km/t på vei til Nordic Open. I baksetet ligger Fredrik og sover. Det elendige været gjør at vi kommer frem til København seks timer senere enn ventet. Turneringen blir ikke noen stor suksess for noen av oss. Jeg møter verdensstjernen Allan Steffen hele fire ganger, først i lagturneringen da matchen vår blir avbrutt på stillingen 4-1 crawford til meg, fordi Halvor og Fredrik har tapt sine matcher. Deretter slår jeg han i to 200 kr jackpoter og i en 100 kr, begrunnelsen hans for å stille i lave jackpoter er: "I need to win a match". Etter å ha vunnet flere jackpoter, våger jeg meg opp i en 500 kr jackpot, i første runde slår jeg Ray Tannen (som jeg igjen møtte i finalen i Oslo Open i 2002), men blir knust av en danske i andre runde. Blindern høsten 1993, jeg er kommet hjem etter et års studieopphold i Frankrike, turneringene på Blindern er ganske triste. Det er ikke mer en 8-12 spillere hver kveld og ingen synes det er spesielt morsomt å være med. Nordberg 21.01.94, middag hos Chris, Stein W., Kjetil P., Henning og jeg var tilstede, muligens var det en person til der. Jeg har en kjempekveld i chouetten og vinner 140 poeng mot sterk motstand. Innsatsen er lav, så en propp som oppstår i kjølvannet av chouetten hvor jeg i løpet av halvannen time vinner 63 poeng, blir mer innbringende. Jeg tar på meg å være redaktør for Norpunkt og skal få hjelp av Stein W.. Således blir NBgF de neste årene styrt av redaktøren og ratingssjefen. I realiteten blir vi sittende med ansvaret for et ikke-fungerende forbund og en klubb uten noen fungerende klubbkvelder. Med hjelp fra Henning og Dag får vi etter hvert i gang klubbkvelder først på Tordenskjold i Rosenkrantzgt i Oslo, og senere på Dockside på Aker Brygge. Dette blir starten på et nytt backgammonmiljø som er helt løsrevet fra Blindern. Blindern, nyåret 94. Jeg blir tipset om om FIBS og logger meg på. Det går i Asci-format, X-er og O-er på brettet og 65 som åpningskast skrives 24 18 18 13, enda verre så snur brettet hvis du har tapt forrige spill i matchen, så blir det 1 7 7 12. Kjæresten min klager over at øynene mine er røde etter 12 timers omganger på PC-stua. Plutselig er hele verden tilgjengelig og jeg får spille mot flere spillere i verdensklasse, bla flere titalls matcher mot Kit Woolsey. Hovedoppgaven går tregere og det ender opp med at jeg bruker sommerferien til å fullføre arbeidet jeg burde gjort på våren. Lite visste jeg da om at internett backgammon ville bli så viktig for rekrutteringen av nye spillere. København påsken 94, jeg er blakk og spiller i Intermediate klassen i Nordic Open. Det er nesten 250 spillere med i denne klassen dette året, etter å ha vunnet 5 matcher, taper jeg kvartfinalen. I Last Chance vinner jeg igjen 5 matcher for så å tape semifinalen. Jeg får knapt drukket en øl i løpet av langhelgen og til tross for glimrende innsats blir det ikke en eneste dansk krone i premie. Jeg bestemmer meg for at jeg aldri skal kaste bort en påske på noe slikt igjen. Andre spillere valfarter dit den dag i dag. Victor Petersen (12) |