Fra Oslo til Trondheim - with love

Jeg var aktiv spiller i Oslo årene 1989-91 der Victor forteller om starten av Gerhardsen. At Victor ikke nevner meg sammen med de andre ’gamle’ og har tydeligvis glemt at jeg var den han dyttet vekk for å kunne melde seg inn i Gerhardsen-klubben (jeg medlem nr 13, han nr 12) må være en ren fortrengning fra hans side. Jeg husker tiden godt. Onsdagsspilling var favorittdagen og hodet mitt var fylt av BG - etter spilling satt jeg på T-banen og »flyttet» passasjerer rundt omkring i vognen. Har dere aldri tenkt på at setene er plassert i 2–3-3-2-format, noe som kan tolkes (av ivrige nybegynnere) som ekvivalent til 3-5-5-3-formatet brikkene står på den ene siden av brettet? Jeg også husker jeg deltok på et årsmøte i Oslo hvor det ble diskutert om hvorvidt man skulle hjelpe nye (les: dårligere) spillere, ved å fortelle dem om bedre trekk/lære bort kunnskap, eller ikke. Diskusjonen gikk på at det ble ’urettferdig’ hvis noe gjorde det og man kunne risikere å gi vekk sitt konkurransefortrinn, mens andre ikke. Jeg holdt meg (som kjent) diskré i bakgrunnen og lyttet fascinert. Jeg husker Victor var av dem som mente at de erfarne spillerne, i all medmenneskelighet, burde kunne hjelpe/lære nybegynnere.

Høst 91 dro jeg til Trondheim og oppdaget at det ikke fantes noen bg-klubb. Da var det bare en ting å gjøre – starte en. Jeg søkte meg inn i arbeidsgjengen på Studentersamfunnet, hang opp plakater, fikk benytte Cafe Edgar for spilling og høst 91 ble Edgar Bg-klubb startet.

Av de opprinnelige som var lenge aktiv spillere er Bernt L. Rekstad, Ivar Bratberg (bilde) og Bertil Rognes. De fleste andre var folk fra studentcafé-miljøet og noen venninner av meg fra sosiologi. Alle (ca 15-20 første halvår) måtte spytte inn penger for å kjøpe brett. I starten var det for det meste en del opplæring, selv om de fleste var ikke like gira som meg på å lære dette fantastisk spennende og fascinerende spillet. Jeg forklarte dem om reglene (kuben brukte vi fra start) – og om praktiske ting (f.eks skrive ned resultatet). De fleste syntes jeg nok var litt vel seriøs (helt til en kveld det ble en krangel om hvem som egentlig ledet) og de hadde andre prioriteringer – under turneringskamper kunne to av dem plutselig reise seg og si at: »nå skal vi på kino. Ja, men, dere kan da ikke bare gå - nå? Jo da - det er jo bare et spill» svarte de (har du hørt!)

Høst 92 dro jeg ned til NM alene, men traff der Stig Eide som også bodde i Trondheim. Det dukket etter hvert opp flere spillere som faktisk elsket spillet, ville lære mer og som også syntes sammenfall av problemstillingen og sangen »Should I stay or should I go» var litt fascinerende morsomt (såkalt bg-nerde-moro). Samme høst flyttet vi klubbspilling ned til nyopprettet AVH-senter og Trondheim BG-klubb så dagens lys. Svein D spilte først på FIBS før han fant oss og tok samtidig med seg gutter fra klassen sin: Eirik MJ, Arild Idsøe og Bjørn Helge Knutsen. Etter hvert dukket Sven Eldar opp sammen med Hans Marius, Eirik MP, Mehran, Pål Dahl og Frode Teigen. Vi var en mer eller mindre fast gjeng på 6-10 stk som møttes jevnlig. Moralen var – kommer det en ny spiller, var vi glad for å se ham/henne fordi det betydde mer læring og mer moro for oss. Etter hvert som venninner og andre kvinner falt av fordi de så at livet var mer enn BG (?), fikk jeg i lang stund nyte guttene alene. Vi spilte hver tirsdag, 10 kr innsats og premien var en flaske vin. Nesten hver lørdag møttes noen av oss til chouette (Bertil, Stig og meg). Jeg hadde enda ikke ’skjønt’ kuben (ville bare spille), så gutta lærte tidlig å loppe meg for studielånspenger. Mottoet var: double - Siri tar uansett.

Vi hadde BG-fest med spilling og drikking til de små nattetimer der vi gjorde de første student-oppdagelser av hvor moro det er med 'karsk' og med påfølgende erkjennelse (dagen etter) av - Damn, sånn det svir! .

Høst 93 dro vi 9 av oss til NM. Vi arrangerte Trondheimsmesterskap og fikk reportasje både før og etter i Adresseavisen. Premien var klubbens kontant overskudd (ca kr 320,-) i tillegg til deltakeravgift. Stig protesterte på denne avgjørelsen, men ble kontant avvist av en eneveldende regjerende sjef – meg. Denne kontrollen varte noen år, men etter hvert begynte spillere som Svein, Eirik MP, Pål og Bertil å engasjere seg, de lærte (raskt) mer enn meg og ikke minst fikk de kontakter sydover med moderklubben. Jeg husker Eirik MP nevnte det å levere inn resultatene for raiting. Jeg syntes det ble mye styr for lite, men han og Pål satte i gang. Det var vel ved det punktet jeg mistet den siste kontrollen og etter det skjedde det (heldigvis) også en mer »faglig» utvikling i klubben. Av den ’lille’ gjengen fra Trondeim vokste det frem sterke spillere med gode resultater, jeg nevner 2 Norgesmestre (Sven Eldar, EirikMP), 4 NM-finalister: Eirik MP (2 ganger), Mehran, Svein, Asbjørn. I tillegg til 3 vinnere av Oslo Open: Frode, Stig Eide og siste, men ikke minst Arild Idsøe. Stolt av dere, er jeg! Vi hadde det bra sammen i Trondheim BG-klubb. Jeg vet vi er flere som minnes med glede den fine tiden med godt samhold, læring og mye moro.

Hilsen fra Siri (13) – with love