| Historien om Bodø Backgammonklubb |
| Av BBgK med venner, 21. April 2004 |  | I denne månedens jubileumsnyhet forteller Bodø Backgammonklubbs sin historie.
Innledning Av Arne Kristian Nordhei
Forbundet fylte 10 år 21.januar i år. Bodø Backgammonklubb fyller 5 år den 16.juni 2004. Det føles nesten som vi startet i går, men BBgK er altså så mye som halvparten så gammel som Forbundet. Klubben ble medlem omtrent samtidig som Forbundet rekonstituerte seg selv.
Klubben er i følge de gamle statuttene en sosial-konkurrerende klubb med hovedmål å arrangere klubbturneringer. Vi har også som mål å gjøre andre turneringer til en kombinasjon av en sosialt inkluderende fest og en backgammonturnering. Vi har alltid vært en gjeng med glade amatører, og selv om vi har noen få og gode enkeltresultater har vi aldri vært i nærheten av å ha noen spillere i Norgestoppen. Men vi blir stadig bedre og bedre. Etter sigende skal klubben ha flere av de samme Kardemomme-kjennetegnene som Trondheim Backgammonklubb hadde på begynnelsen og midten av 90-tallet. Likevel, vi er for tiden Norges fjerde største klubb målt i både antall medlemmer (21 stk) og aktivitet.
Tanken og filosofien bak BBgK Av Terje Dalhaug, »Kongen i Nord»
Da jeg kom tilbake til Bodø etter mitt gjesteopphold hos Asbjørns »followers» i Trondheim i 98/99 ble mitt hovedprosjekt å starte en backgammonklubb-sekt blant mine venner og fiender. Siden de fleste av mine bekjentskaper ble involvert i mine lumske planer var det helt naturlig at det sosiale måtte stå i fokus, i tillegg til terningtrillingen. Og siden de fleste var ukjente med dette oldtidens spill så vant de samme personene (les: Arne’ne) den samme billige vinflaska hver bidige kveld. Overskuddet av den deltakeravgiften vi tok inn MÅTTE derfor gå tilbake til den jevne spiller i form av nærmest gratis mat i forbindelse med backgammon-festivitas (se oxo under »flatfylla»).
De sosiale festene ble særdeles viktig for å holde interessen oppe blant de trofaste sliterne, og vi ble en veldig sammensveiset gjeng. Det var ingen tilfeldighet at Rune og jeg i en pause fra all siklinga på studinene i kantina på Høgskola fant det naturlig å kalle det første Bymesterskap for »BBgK’s social tribute to the art of backgammon» (noe som faktisk den dag i dag ennå er den offisielle tittelen på mesterskapet).
Begynnelsen Terje - The Early Days Av Asbjørn Arntzen, »Gudfaren»
Bodø Backgammonklubb ble stiftet 16. juni 1999. Greit nok. Men hvordan startet egentlig eventyret om Bodø Backgammonklubb? Det er selvsagt et vanskelig spørsmål å svare på. Det er sikkert mange hendelser og datoer som leder fram mot stiftelsen. Min del av historien starter den 8. februar 1999.
Det hele starter i Trondheim. Den lille gjengen som utgjør Trondheim Backgammonklubb, sitter som vanlig på Fru Lundgren, et av de mørkeste vannhullene i byen. Det har vært lite rekruttering den siste tiden. Riktignok har det vært en og annen nykommer innom, men de blir som regel borte igjen etter en liten stund. Vi kjenner hverandres styrker, svakheter, vaner og uvaner ut og inn. Vi ønsker variasjon. Vi ønsker at det skal komme noen nye spillere vi kan spille mot.
Men 8. februar skjer det noe. En ung mann ankommer kjelleren vår, og spør om det er her vi spiller Backgammon. Han har tidligere spilt en del med sin eldre bror. Han tror nok broren er den beste av dem, så en av de vktigste grunnene til at han vil spille i TBgK, er å bli god nok til å banke broren. Den unge mannen viser seg å være en svært hyggelig fyr, og en habil spiller. Terjes første turnering blir en av de hyggeligste klubbkveldene på lang tid. Samme kveld begynner det forøvrig også to unge damer i klubben.
Av rekrutteringshensyn er det alltid en fordel at nye spillere vinner minst en kamp første gang de deltar. Og joda, seier blir det. Den nye gutten havner i samme gruppe som en av de nye jentene, så da er vi garantert minst en seier til de nye. Men Terjes seier i denne kampen blir den eneste. Så resten av uka henger spenningen i luften. Kommer de tilbake? Tok vi godt nok imot dem? Eller forlater de oss etter en gangs oppmøte, som så mange andre?
Men lykken står de heldige bi, og neste mandag kommer Terje tilbake. Jentene også. Og slik fortsetter det noen uker. Alle tre blir relativt faste medlemmer av vår lille klubb, som opplever en liten storhetstid. Og nykommerne begynner å vinne flere kamper. Men så er det slutt. Jentene flytter fra byen, og blir borte. Men Terje blir. Noen måneder til. Men så er også det slutt. En mørk og regntung maidag er studietiden over, og unge Dalhaug vender nesen nordover igjen.
"Nå har jeg lært så mye at jeg skal ihvertfall banke brodern!" er noe av det siste Terje sier før han forlater oss. Men så ser jeg at han får stjerner i blikket. Det er tydelig at store tanker er i ferd med å bli utformet. Terje løfter hodet, og stirrer ut mot horisonten. "Jeg vil starte en Backgammonklubb i Bodø!" Og med en stor visjon og stort pågangsmot legger han i vei mot hjemlige trakter. Mitt viktigste bidrag i denne sammenhengen er at jeg setter Terje i kontakt med min guru og åndelige leder, Eirik Milch Pedersen, som på dette tidspunkt er generalsekretær i NBgF. Han vet hva som trengs for å starte en ny klubb, og få den innlemmet i forbundet.
Resten er historie. BBgK ble stiftet, og da de andre helg i november arrangerte bymesterskap, tok både Eirik og undertegnede turen nordover for å se litt nærmere på denne nye klubben. Turneringen foregikk hjemme hos Arne Ludvig, og turneringsformen var ..... interessant. Det startet med gruppespill og endte opp med semifinaler og finale, men mellom der ble det spilt noe som heter Losers' Lane. Dessverre tror jeg kanskje dette er første og siste gang i Bg-historien dette formatet har blitt benyttet. De tilreisende trivdes uansett veldig godt, og hvert år til samme tid reiser Eirik og jeg til Bodø for å spille Bymesterskap. Og for hvert år som går, blir reisefølget vårt større og større.
205-203 Av Arne Kristian Nordhei
Mens Terje lekte seg med de store gutta i Trondheim satt Arne Ludvig og Arne Kristian hjemme i Bodø. Ingen av dem var helt ukjente med spillet. Arne Kristian hadde studert på NTH i Trondheim, og hadde under Trondheimsoppholdet lært backgammon av en svært god venn fra Persia, men noen backgammonklubb i Trondheim kan han ikke huske å ha hørt om. I årene etter studietiden spilte han sjelden, men våren 1999 bestemte han og hans arbeidskompis Arne Ludvig seg for at de skulle lære seg mer om spillet. Hver fredag, om ikke noe annet skjedde, skulle de møtes og spille backgammon langt ut i de sene nattatimer. Kuben hadde de såvidt hørt om, og de prøvde så godt de kunne. Det ble ikke spilt om penger, kun om poeng. Det gikk litt tregt, men etter noen måneders spill sto stillingen 205-203 til Arne Kristian over Arne Ludvig. De siste spillene ble spilt en fredag etter en konferanse i Firenze. Da de kom tilbake var det klart for....
Stiftelsesmøtet Av Arne Kristian Nordhei
En befaling kom fra Trondheim, året var 1999. Terje skrev epost som han sendte hjem til Bodø: »foren eder, jeg kommer hjem til Bodø i juni og vi skal stifte backgammonklubb». Og det gjorde vi. Onsdag 16.juni møttes Arne Kristian, Leif Rickard, Rune, Arne Ludvig, Terje og Trond hjemme hos sistnevnte, og klubben ble stiftet. Dette var før noen av oss egentlig hadde noe begrep om hva Norges Backgammonforbund var. Heller var det ikke i tankene våre at vi skulle bli medlemmer av Forbundet, vi ville bare spille litt backgammon. Samtidig skrev vi nok også noen av de merkeligste statuttene noen klubb har hatt. Under er noen utklipp:
* Vi skal være en sosial-konkurrerende klubb hvor hovedmålet er å arrangere «Klubbkveldene».
* Betaler en person en fee til Bodø Backgammonklubb, så betraktes personen som livsvarig medlem. Utmeldelse må skje skriftlig til klubbens leder.
* Fee’en der betales skal primært dekke premieringen på klubbkvelden. Men blir det overskudd skal dette i hovedsak gå jevnt og trutt tilbake til samtlige aktive medlemmer, enten i form av utstyr eller festlige tilstelninger, og da i hovedsak turneringer.
Det står også spesifisert hvor vi skal spille, hvor lange kampene skal være (5 poeng), hva deltakeravgiften skal være. Det ble også vedtatt at vi skulle føre en slags ratingliste, hvor vi kun skilte på vinnprosent og antall vunnede finaler. Sto dette likt skulle den med fleste spilte kamper plasseres øverst.
Mandag 21.juni 1999 ble den første klubbkvelden spilt på En Kopp, en turnering med fire spillere der Arne Ludvig vant finalen over Arne Kristian. Totalt kom det 12 forskjellige spillere innom det første halve året, og vi fikk også omtale i Bodø-avisene. Vi var i gang...
Mytene Av Arne Kristian Nordhei
Enkeltpersoner utenfor klubben har betydd mye for klubben. Ikke bare gjelder det vår eksistens, men også for kontakten ut mot resten av Norge. Hadde det ikke vært for den fantastiske mottakelsen og oppbackingen vi fikk i begynnelsen, er det langt fra sikkert at vi hadde eksistert den dag i dag. Jeg har ikke tall på hvor mange mail som har blitt skrevet; vi lurte på alt. Og vi fikk svar på absolutt alt, enten det gikk på hvordan man skulle flytte ett flytt nedskrevet fra en av våre klubbturneringer, eller hvordan vi skulle arrangere en turnering, hvordan vi skulle legge inn nyheter på nbgf.no, osv osv.
Og det var to personer i denne tiden som sto i en særstilling, Asbjørn og Eirik. Asbjørn var leder av Trondheim Backgammonklubb den tiden Terje studerte der, og de ble gode venner. Da Terje flyttet tilbake til Bodø hadde de to allerede snakket om at han måtte fortsette med backgammon. Asbjørn så potensiale i sin elev. Det er derfor Asbjørn har blitt kalt »Gudfaren», det er med hans velsignelse at klubben eksisterer. Og han har ofte besøkt oss, han som Eirik, men spesielt ofte har det vært Asbjørn. Mye av vårt forhold til Asbjørn forstår man når man leser en nbgf.no-nyhet fra 3.april 2001, da vi endelig hadde blitt gode nok til å klare å slå han.
Dagen da BBgK tok rotta på Asbjørn
Eirik og Asbjørn har betydd uendelig mye for klubben, måten de har støttet oss på, reist hit, lært oss opp på, har gjort at de for alltid vil bli ansett som våre nære, nære venner.
Disse mytebegrepene (»Gudfaren», »Gudfarens Far», »El Presidente» osv) har blitt brukt aktivt i nyheter på nbgf.no, men også i klubben i muntlige overføringer, da særlig i forkant av mesterskap. Dette har vi blant annet gjort for å øke interessen og få folk til virkelig å se fram til de store backgammonhøydepunktene. Når spillere som feks Svein, Eirik, Asbjørn, Martha, Katrine, Karl, Thomas, Øystein og også andre kommer hit på turneringer (med svært lave pengepremier) blir de alle som en sett på som storheter i backgammonverdenen, og blir beundret av en lærevillig skare av glade amatører. Det føles nok dessuten litt smigrende for tilreisende å bli sett på som konger og dronninger man bare har lest om i ukeblader.
Mytebegrepene har også gitt opphav til et etterhvert suksessrikt backgammonlag, Gudfaren and his melancholy babies, som vant NM for lag i 2003.
Turneringene i klubben Av Trond Dalhaug
Klubbturneringer/sesongratingen
Helt fra klubbens spede oppstart har det alltid vært mandager som gjelder for ordinært klubbspill. Etter det legendariske stiftelsesmøtet i undertegnedes residens 16. juni 1999, møttes en håndfull edsvorne menn (fire stykker) til første klubbkveld den 21.juni. Stedet som ble valgt ut for spilling var kaféen En Kopp. Det var Arne Ludvig Faaren, Terje Dalhaug, Leif Richard Bårdsen og Arne Kristian Nordhei som møttes denne kvelden for å kåre historiens første klubbturneringsvinner i Bodø. Finalen ble spilt som en trepoenger mellom Arne Kristian og Arne Ludvig, der sistnevnte stakk av med seieren. Det skulle siden bli 34 til for Arne Ludvig (til dags dato), mens Arne Kristian i dag troner i en egen klasse med sine totalt 60 klubbturneringsseire. Både spillerne og kaféen er høyst aktive den dag i dag, men vi har siden flyttet litt på oss. Etter en liten periode på PULS ute på Mørkved og en lengre periode på hotellbaren Windjammer, har vi nå flyttet klubbturneringene til meget egnede lokaler på Da Carlo.
I tillegg til den offisielle Norgesratingen, har vi i Bodø en litt særegen ordning med en egen sesongrating ved siden av. Vi deler nemlig året inn i to sesonger (vår og høst) og kjemper om den meget prestisjetunge sesongmestertittelen, som går til den med høyest vinstprosent i løpet av hele sesongen. Vinneren får en vandrepokal. Den har (litt for) ofte stått i stua til Arne Kristian.
Mesterturneringer
3. juli 2000 ble Norgeshistoriens første mesterturnering avviklet. Bodø var selvsagt først ute, raske som vi er med å ta opp nye trender. Men på tross av dette har vi nok ikke tatt alt for godt for oss av mestersluttspillplassene. Dette får vi tilskrive vår gjestfrihet ovenfor tilreisende bg-nomader på mesterpoengsjakt (er vel til dags dato ingen som har full oversikt over hvor mange mesterpoeng Gudfaren har tatt med seg sørover, det var da også i Bodø han kapret sine aller første poeng).
Bymesterskapet
En hver klubb med respekt for seg selv må selvsagt ha et eget bymesterskap, og Bodø er intet unntak i så måte. For allerede i oppstartsåret 1999 avviklet vi vårt første bymesterskap. Dette mesterskapet introduserte oss for to eksilnordlenninger vi siden har hatt gleden av å få på besøk til hvert eneste bymesterskap siden. Nemlig Eirik Milch Pedersen (el Presidente) og Asbjørn Arntzen, bedre kjent som Gudfaren. Eirik var visstnok også Norgesmester, så det var så vidt vi ikke pissa i buksa når vi skulle spille mot denne karen. Litt småskummel var han jo også, men det var heldigvis bare utenpå. For dette viste seg å være to trivelige karer, som har hatt mye å si for at vi i det hele tatt eksisterer som klubb og at vi har utviklet oss dit vi er i dag. Eirik hadde med seg fine brett, større enn noen noensinne hadde sett, presise terninger, og noen bøker. Dette var en stor happening for oss, og en introduksjon til en verden vi knapt visste eksisterte. Egne bøker om backgammon…var det virkelig mulig?!
Den første bymester (eller »Mester af Bodø By», som det stod inngravert i pokalen) ble nettopp Eirik. Siden har knapt noen Bodøspiller vært i nærheten av å bli bymester i eget bymesterskap. Men i 2001 skjedde det utrolige at vi fikk en »lokal» mester, da Espen Sandal i fin stil, med whiskyflaska i venstre hånd og terningbegeret i høyre, trillet over Gudfaren i en historisk og svært morsom finale.
Bodø Bymesterskap har i løpet av årene vokst seg stor i takt med klubben. Vi har hatt besøk av spillere fra Oslo, Stavanger, Tromsø, Bindal, Brønnøysund og Hammerfest. Og det hele toppet seg under fjorårets rekorddeltagelse, da en røslig finne kom kjørende ens ærend helt fra Luleå for å spille bymesterskap i Bodø.
Molokroken Open
Oslo har sin Oslo Open, Danmark sin Nordic Open. Det falt seg derfor naturlig at også vi i Bodø måtte ha vår egen »Open», en turnering i tillegg til det årlige bymesterskapet. Når et lyst hode fant ut at et lite hus ytterst på moloen måtte være en naturlig arena for et årlig backgammonmesterskap, så sa navnet seg selv; Molokroken Open var en realitet. Og her er det virkelig åpent. Med havet på alle kanter og vinden ulende (det blåser av og til i byen vår) utenfor, er dette blitt ei turnering med en meget spesiell atmosfære og høy sosial profil. I motsetning til bymesterskapet har Molokroken Open aldri blitt vunnet av en utenbys spiller. Dette er noe vi er svært stolte av, og vi håper vi kan holde denne flotte tradisjonen i hevd.
Gruppebilde utenfor Molokroken i 2001, det andre mesterskapet ytterst på moloen i Bodø. 11 av de 15 spillerne er fremdeles aktive i klubben, noe som vitner om en stabil kjerne med spillere.
Hvorfor kommer søringer til turneringene i Bodø? Av Svein Dybvik
Da jeg ble spurt om å skrive noe om mine inntrykk fra Bodø backgammonklubb, tenkte jeg at jeg burde danne et nyansert bilde av miljøet der oppe. Få fram de gode og dårlige sidene osv. Men det er jo så fordømt vanskelig, for det altoverskyggende inntrykket jeg sitter med er at menneskene der oppe er tvers igjennom hyggelige. Ikke noe negativt om andre bg-miljøer, og det virker som de tar vare på hverandre i større grad. Heldigvis for meg er de like flinke med gjestene sine. Disse ordene burde vel skaffe meg rabattert losji også til høsten (men de er ikke mindre sant for det).
Sveins referat fra Bodø Bymesterskap 2002
En glad Svein da han slo Gudfaren 15-0 i bymesterskapsfinalen 2003. BBgK gir Svein og Asbjørn  på terningen.
Ny inn i klubben – hvordan er det egentlig? Av Arne Kristian Nordhei
Bodø er en relativt liten by, ca 45000 innbyggere. Likevel, det finnes ganske mange som spiller backgammon på byens cafeer. Det har likevel vist seg ganske vanskelig å få spillere med i klubben. Det startet med en kjerne med gamle venner, og etterhvert har vi gradvis utvidet med venners venner, kjærester osv. Noen få har funnet oss via internett (nbgf.no), andre via avisreportasjer. En ting har vi oppdaget på disse 5 årene, skal vi få nye aktive spillere så må de innlemmes sosialt med en gang. Felles for de fleste nye spillerne (ikke alle) er at de er nybegynnere, ofte taper de sine første 9-10 kamper før de gradvis blir bedre og bedre. Da er det lett å bli umotivert. For å øke sjansen for å få disse spillerne med prøver vi å drive med litt opplæring, samt holde kontakten opp med mail og sms. I tillegg arrangeres en del av turneringene våre som rene fester med gratis mat, med innslag av andre spill også. Denne tilnærmingen til nye spillere har ført til at vi etterhvert har fått en relativt stor og aktiv kjerne med spillere som har blitt meget gode venner. I tillegg har flere av spillerne som resultat av dette fått seg kjærester, samboere, koner og gubber som også spiller backgammon.
Veien videre Av Terje Dalhaug, »Kongen i Nord»
Ingen vet hvor haren hopper, ei heller hvor Rune Johan flytter. At Bodø Backgammonklubb har blitt det reneste sjekkeparadis kan i hvertfall ikke skrives på den allmektige Kongen i Nords kappe. Og det var vel heller ikke intensjonen da Asbjørns lille kronprins pakket sine ubrukte psykologibøker i snippesken og flyttet nordover for å bli Kongen i Nord. Intensjonen var å bli Norges triveligste backgammonklubb. Med økende besøk fra nord, sør og t.o.m. fra en velvoksen finne fra Luleå ser det ut som om vi delvis har lyktes med, i alle fall fremstå tilsynelatende joviale. Vi i Bodø er ikke så opptatt av å øke medlemsmassen for raskt eller bli verdens beste spillere, så lenge vi forblir større og mektigere enn våre sith’er enda lengre nord....
Det neste vi ser fram i mot er en fleske-, snus- og bg-visitt til vår venn i Luleå. Og etterhvert får vi kanskje flere og flere med den vante gjengen til NM og Oslo Open.
Den som lever ved sverd og presisjonsterninger får i fremtiden se hvor trivelig vi ender opp med å bli. På vegne av BBgK sier Kongen i Nord takk for seg og sine...
Med dette takker Bodø Backgammonklubb for oppmerksomheten, og gratulerer Forbundet med 10 års-jubileum. Vi håper det blir mange flere tiår, vi har i alle fall til hensikt å fortsette. Med vennlig hilsen Anna, Jan, Marianne, Kristian, Tore, Rune, Cecilie, Leif, Ingrid, Harald, Ronny, John, Arne, Astrit, Lena, Henning, Øyvind, Trude, Jørn, Terje, Arne Ludvig, Trond og Arne Kristian. Vi har fått mange gode venner rundt omkring i Norge.
| |
