Jeg er ute i god tid. Sola skinner og det er en strålende sommerdag. Jeg setter meg på trappa og ser på folkene som haster forbi. Litt-over-møte-tid kommer Kjetil seilende på sin «Grünerløkka-tråkker», kledd i en grønn retro skinnjakke og mørke bukser, og med verdens største glis. Han ser ut som et prakteksemplar av arten ung-rik-og-vellykket, og i farten lurer jeg på om han kanskje er personifiseringen av livet etter backgammon...

Resturanten er full, men vi presser oss sammen i baren. De har gått tom for chili, så Ketil må bestille nachos og vann, mens jeg får en øl. Kjetil setter et intenst blikk i meg og spør, »Hvordan har du det?». Han er så oppriktig at jeg blir svarskyldig, men klarer å hoste frem »Takk bare bra.». Vi snakker litt om løst og fast mens jeg penser samtalen inn på intervjuet.

Men først overrekker jeg han et brev der han tildeles æresmedlemskap i NBgF. Kjetil blir helt stille, og er tydelig rørt. »Dette var uventet og det setter jeg utrolig stor pris på. Det er veldig hyggelig at det jeg gjorde den gangen blir verdsatt på en slik måte.Tusen takk!»

Og så begynner Kjetil å fortelle sin backgammonhistorie.

Jeg begynte å studere på Blindern i 84, og ikke lenge etter lærte jeg å spille backgammon. Husker ikke akkurat av hvem, men mange av vennene mine spilte. Etter en tid begynte jeg i 86-87 å vanke på legendariske Krølle Kro i Uranienborgveien. Der fantes det allerede et miljø som hadde spilt backgammon i lengere tid. Her ble det spilt med ordentlige regler (internasjonale) og med kube. Vanligst var pengespill og chouetter med 5,- eller 10,- kr som innsats. Teori var også viktig på Krølle Kro og det kom ofte til heftige diskusjoner, men disse var basert på synsing og erfaring da ingen eide bøker eller hadde tilgang på annen literatur.

Krølle Kro var et av 4 steder som jeg vet det ble spilt backgammon i Norge på den tiden. De andre var Bombebrettet Backgammon Klubb på Majorstua, Gamlebyen Gamblers her i Oslo og Dynamite Dice på Cementen i Stavanger. Disse klubbene hadde i flere år møttes og arrangert det de kalte for NM i backgammon. I dette mesterskapet ble det spilt 3 poengs matcher uten kube, og arrangementet gikk på rundgang mellom klubbene.

Det første året jeg var med ble det arrangert i en trikkestall på Majorstua, hjemmebanen til Bombebrettet. Deltakeravgiften var en flaske Señor, den første vinen på polet med skrukork. Så på premiebordet stod det over 50 flasker med billig rødvin. I tillegg hadde et av medlemmene til BB vært i Vegas å kjøpt med seg et gigantisk boksebelte med terninger i gull. Dette ble gitt til vinneren som tror jeg var Knut Rasmussen. Året etter ble beltet gitt videre til en av spillerne i Dynamite Dice under NM i Stavanger. Hvor beltet er i dag vet jeg ikke.

Etter noen år gikk miljøet på Krølle Kro i oppløsning, men med basis i dette miljøet startet jeg og Håvard Mossige Gerhardsen Backgammonklubb. Når det gjelder navnet »Gerhardsen» så var jo Landsfader Einar kjent for å være en sparsommelig mann. Derfor het det sparsommelige kastet 2-1 »en Gerhardsen» på Krølle Kro, og det er herfra som den nye klubben lånte navnet sitt. Terningene 2-1 var til og med symbolet på klubben, og de 8 første medlemmene hadde hver sin »Gerhardsen» t-shirt i sort med rød skrift.

Gerhardsen ble stiftet høsten 90 og var den første ordentlige backgammonklubben i Norge. Ordentlig i den forstand at klubben hadde ukentlige turneringer og et eget sesongmesterskap med medalje til vinnerne. I tillegg benyttet man de offisielle reglene, som nesten uforandret er i bruk i dag. Sist, men ikke minst, hadde klubben et eget ratingsystem. Dette var det jeg som satte opp etter modell fra sjakk,. I et anfall av beskjedenhet gav jeg André Rognes spiller nummer 1, mens jeg selv ble nummer nummer 3, noe jeg angrer på i dag.

Jeg tok meg også en tur til Nordic Open. Det var som en åpenbaring! Der hadde de et annerledes miljø, med et høyt nivå på spillere, spill om større pengesummer, backgammonbøker og materiell. Så med tilbake til Norge tok jeg derfor bøker og presisjonsterninger, og satte i gang med å studere backgammonteori. Dette igjen gav meg et forsprang på de andre spillerne her hjemme.

[Dette forspranget var så stort at man i Gerhardsenmiljøet anså Kjetil som allmektig og allvitende, og derfor gav han kallenavnet Gud, et navn som han nok er best kjent under i dag.]

I 91 bestemte jeg meg for å arrangere det først offisielle norgesmesterskap. Offisiell fordi jeg ønsket å bruke standard regler. I tillegg var mesterskapet åpent for alle som ville delta. Jeg kontaktet også de andre klubbene, og mener det kom et par stykker utenbys fra.

For å trekke flest mulig ble deltakeravgiften satt lavt. Det ble kjøpt inn en vandrepokal [som benyttes den dag i dag]. I tillegg fikk jeg tak i noen über kitchy silkebånd med gulltrykk, slike som kongen bruker. Jeg syntes var kjempefine, men de falt ikke helt i smak blant alle vinnerne.

Planlegging og gjennomføring av det første NM gjorde jeg selv. Selve turneringen var jo som et stort klubbmesterskap, men det å være spillende turneringsleder var ikke helt heldig. Jeg var sliten og fyllesjuk, og røyk rett ut for Kjetil Korslund i første match.

Etterhvert merket jeg at all organiseringen ble litt for mye for en person alene. I tillegg begynte jeg å gå lei og merket at min interesse for backgammon var begynt å dale. Jeg fikk derfor blant annet hjelp av Stein Welle som tok over ratingsystemet, og andre som arrangere turneringene på Gerhardsen. Til slutt skulle jeg flytte vekk fra Oslo og skjønte derfor at mine oppgaver måtte delegeres bort til nye krefter om ikke det organiserte backgammonmiljøet skulle dø ut. I den forbindelse ble Norges Backgammonforbund stiftet i januar 94, med Chris Snellingen, Victor Petersen og Stein Welle i ledelsen.

Så i 94 trakk jeg meg ut av backgammonmiljøet og flyttet jeg til Volda for å studere film. Det var der jeg bestemte meg for å bytte det ukule etternavnet Hansen med Prestesæter. Bare tenk på hvordan det vil se ut på rulleteksten!

Etter dette har jeg hoppa litt rundt. Filmkariæren kom litt i bakgrunnen da jeg begynte å interessere meg for klatring. I tillegg er det vanskelig å leve av film i Norge. Enten må man lage reklame - som jeg ikke er så interessert i - eller må søke om statlige midler, noe som både er usikkert og tidkrevende.

En venn fortalte om massører på cruiseskip. Dermed ble interessen min vekket for dette og jeg utdannet meg som massør. I 2000 startet jeg min egen klinikk Vel & Være på Grünerløkka, og lever av dette i dag.

Da Kjetil forlot Oslo i 94 var han hekta på backgammon. I dag er han etter eget utsagn »clean». Jeg lurer på hva han synes om det å spille om penger.

Det å spille om penger er veldig gøy! Det gjør spillet mer intenst og gir en skikkelig»thrill». Selv er jeg vel en relativt dårlig pengespiller fordi jeg har et alt for romatisk forhold til backgammon. Jeg synes det er trist å se spill som ikke blir fullført og dropper derfor skjelden. På grunn av min relative styrke vant jeg nok totalt sett en del penger, men jeg kunne nok ha vært mer effektiv om jeg hadde droppet mer. Men jeg hadde det jo gøy!

Jeg har sett spillere som har problemer med pengespill, men jeg vil likevel hevde at moderat pengespill er bra. Derimot tror jeg de automatene som står rundt omkring er vesentlig farligere, og jeg kjenner personlig flere som har fått seriøse problemer med disse. Forskjellen ligger i at automatene gjør det vanskeligere å sette grenser. Det er jo ikke automatene i seg selv du skylder penger til, og så lenge du har penger sier de aldri stopp. I backgammon derimot, skylder du pengene direkte til den du spiller med og dermed begrenset hvor mye du kan tape før motspiller nekter å spille mer.

I min tid som leder av Gerhardsen forsøkte jeg alltid å være hyggelig mot medspillerne, og ikke hustlet disse for penger, men jeg må inrømme at jeg en gang brøt denne regelen. En gang kom det innom en spiller fra Stavanger. Han hadde vunnet noen tusen i tipping og var på vei til Kiel-ferga hvor han skulle spille på casinoet. Han hadde peiling på backgammon og ville gjerne spille om penger. Riktig nok spilte han brukbart, men var på ingen måte så god som meg. Etter klubbkvelden inviterte jeg han med hjem for et backgammon-nachspiel, og det ble en uforglemmelig session. For etterhvert som han begynte å tape så begynte han også å steame. Dermed satt jeg til slutt men en totalt overlegen følelse av å ikke kunne tape. Da morgenene kom hadde han tapt alle lommepengene. Han ba da tynt om å få beholde litt, og jeg lot han beholde halvparten.

Da har min tilmålte tid strukket seg en halv time over tiden, men til slutt vil jeg sjekke om gamle gammonspillere er som kjærlighet, at de ikke ruster. Jeg har derfor tatt med noen stillinger fra diskusjonsforumet vårt. Og her er Kjetils raske svar før han suser videre på sykkelen:

Hvordan skal Øystein flytte 6-4?
TMG spiller 4p		pip: 111
5p match
Øystein 4p		pip: 135
	Svar

Hvordan skal Grønn flytte 6-4?
Hvit 5p		pip: 105
7p match
Grønn 0p		pip: 128
	Svar

Anders.Skjelde på kast. Kubespill?
Svein.Dybvik 2p		pip: 133
5p match
Anders.Skjelde 2p		pip: 127
	Svar

Og med dette har vel Kjetil vist at han fremdeles må regnes som Gud så god som noen...