Norpunkt nr 20 kom ut på våren 1999, og intervju med den nye Norgesmesteren er selvsagt med, så også Victors betraktninger om styreformen i NBGF.
Tilbake til Norpunkt oversikten Norpunkt 20 : Intervju med norgesmesteren
Norgesmester Eirik Milch Pedersen er 29 år, fra Hammerfest og
begynte å spille backgammon som student i Trondheim i 1994. Han kom til NM med det
beskjedne mål å gjøre det bedre enn i fjor. Med seier klarte han det så vidt det
var...
NP: Du har også andre tidligere meritter å vise til utenom andreplass i NM i fjor?
Ja, jeg vant Consolation i WBFs europamesterskapsturnering i Slovenia i 1996. Og så
vant jeg championshipklassen i Trento i 1998. Her vant jeg også Dal Negros
amatørturnering som ble arrangert samme sted.
NP: Du har hatt en imponerende høstsesong, hvordan har du blitt så god?
Jeg har vel hatt tre store "push" siden jeg begynte å spille. Det første
var når jeg begynte å spille på FIBS, det andre når jeg leste "Backgammon"
av Magriel, og det tredje når jeg fikk tilgang til en preversjon av SnowWhite i 1996, og
siden når jeg fikk den kommersielle versjonen Snowie i år. I måneden før NM satt jeg
med Snowie i 1 time pr. dag.
NP: Sitter du da og spiller, eller gjør du mest rollouts?
Jeg gjør nesten aldri rollouts. Jeg synes det tar for mye tid. Og mens de sterkeste
spillerne kanskje kan flere tusen referansestillinger har jeg pugget veldig få.
NP: Hva slags litteratur har du lest, og hva kan du anbefale?
Jeg har det mest vanlige: Magriel, "Advanced backgammon" av Robertie,
"New Ideas in Backgammon". Jeg synes Magriel er best, den er mest lettlest.
NP: Hva regner du som dine sterke, eventuelt svake, sider?
Jeg tror jeg er flink til å vurdere beste trekk i en stilling. Ifølge Snowie har jeg
en tendens til å overvurdere stillingene når jeg tar kuber, og å undervurdere min
initial double.
Jeg teller sjelden pips, jeg teller sjelden skudd, jeg teller sjelden anything, og
regner ikke match equity. Men jeg fikk tips av Dag Ekmark om å pugge takepoints for alle
stillinger opp til 5-ifra, 5-ifra. Dette brukte jeg konsekvent under NM, og jeg vil gjerne
dedisere seieren til Dag.
NP: Du er ikke av dem som sitter igjen utover mandagskveldene og spiller pengespill.
Skyldes dette at du foretrekker turneringsspill, eller bare at du har vett nok til å
komme deg hjem i kristelig tid?
Det er vel mest at etter at jeg taper i turneringen har jeg bare lyst til å gå hjem.
Jeg har ikke noe imot pengespill og spiller gjerne pengespill ellers.
NP: På FIBS lyder du navnet "thaco". Hvor kommer det ifra?
Det er et uttrykk fra rollespillet Dungeons and Dragons og står for "To Hit Armor
Class 0".
Styresettet i NBgF
av Victor M Petersen
Litt historikk
Forbundet har siden opprettelsen i 1991 hatt 4 formenn (ledere). Den første var Kjetil
Prestesæter som startet det hele opp med utgangspunkt i backgammonklubben på Blindern,
Gerhardsen. Han utga første nummer av Norpunkt og arrangerte det første NMet i 1991.
Kjetil flyttet fra Oslo kort tid etter at han startet forbundet, og overlot formannsvervet
til Chris Snellingen. Gerhardsen hadde stadig dårligere oppmøte i 1992-93 og opphørte
mer eller mindre. Dette gjorde at Chris hadde mistet ryggraden til forbundet, og etter en
familieforøkelse hadde han ikke ressurser til å ta seg av både NBgF og Gerhardsen.
Stein Welle og undertegnede tok noe ufrivillig over arbeidet i NBgF 1.1.94. Vi prøvde
i de tre årene vi ledet forbundet ved flere anledninger å involvere flere i arbeidet.
Minst 7 spillere sa seg villige til å være med i styret, uten at vi faktisk lyktes i å
få noen til å engasjere seg i arbeidet (dette er ikke ment som en kritikk av
enkeltpersoner, men som en grov beskrivelse). Vi fikk henvendelser fra klubben i Trondheim
om å avholde valg, eller å gi klubben en plass i styret. Mitt utgangspunkt var at så
lenge Stein og jeg måtte gjøre alt arbeidet selv (normalt sent på kvelden), så ville
det øke vår arbeidsbyrde å gjennomføre styremøter eller annen type kommunikasjon, med
spillere i andre byer. Dette kan kanskje virke sært, men man må huske på at vi tok de
fleste beslutningene på sparket, mens vi skrev Norpunkt og at det ofte ble natt før
siste artikkelen var ferdig.
Den relativt dårlige erfaringen vi hadde med å få andre til å involvere seg i
arbeidet gjorde at vårt primære mål var å sikre kontinuitet i forbundets arbeid. For
å sikre dette, ventet vi med å gå av inntil vi fant et nytt styre. For oss var det
viktigere å få et styre som vi trodde kunne gjøre jobben, enn et styre med noen form
for demokratisk mandat. Vi vurderte å gjennomføre et valg under NM i 1996, men vi var
redde for at for få ville stille til valg eller at det nye styret ikke skulle fungere,
slik at vi ble sittende med arbeidet. Jeg mener vi gjorde et godt valg da vi fikk ansatt
det sittende styret.
Enevelde eller demokrati?
Jeg har full forståelse for den frustrasjonen spillere utenfor Oslo kan føle ved at
styret i NBgF treffer beslutninger uten å konsulterer andre og uten at det kan kastes ved
valg. De viktigste grunnene til at det etter min mening ikke er grunn til noen bekymring
er at NBgF alltid har vært villige til å ta inn nye folk som er villige til å gjøre en
innsats. Det er derfor i realiteten svært lett å komme i en posisjon hvor man kan
påvirke beslutningene. Jeg er også tvilende til behovet for flertallsbeslutninger i
sammenheng med de oppgavene NBgF utfører, da jeg tror det hersker tilnærmet konsensus om
de viktigste sakene. Mange savner nok mer utviklingsarbeid i retning av en klarere
profilering og ikke minst at NBgF aktivt søkte å starte nye klubber. Til dette vil det
trenges nye ildsjeler som er villige til å legge ned en ekstra innsats.
Forholdene for at det kan gjennomføres valg på styremedlemmer, feks under NM, ligger
nå trolig bedre til rette enn tidligere. Det vil imidlertid fortsatt være slik at
stillingene vil være Ratingansvarlig, Norpunktredaktør og en eller flere
arrangements-/utviklings-ansvarlige. For å ivareta disse funksjonene mener jeg at det er
enklere å sette sammen et team, slik at de kan avtale hvordan arbeidsbyrden skal
fordeles, enn å satse på at et team med de samlete kvalifikasjonene tilfeldigvis blir
valgt. En annen fordel ved at teamet settes sammen, er at man ved utvelgelsen kan passe
på at de som er i styret passer sammen slik at arbeidet ikke blir forstyrret av
personkonflikter. Det er et viktig poeng at det er relativt få spillere som kjenner de
aktuelle kandidatene godt nok til å vite hva de kan og omtrent hvor godt de fungerer
sammen som mennesker.
Konklusjon
Jeg mener at styret i NBgF fortsatt primært bør bestå av spillere bosatt i
Oslo-området. Mulige unntak kan være hvis redaktør av Norpunkt eller ratingansvarlig er
bosatt utenfor Oslo (siden bidraget til forbundet da er betydelig). Ved valg av styre bør
det fortsatt vektlegges at man sikrer seg at de viktigste funksjonene ivaretas, dvs
rating, Norpunkt, turneringer i Oslo, NM og Oslo Open. Den totale arbeidsmengden er ikke
stor, men det er heller ikke så mange som spillere i landet. Den relativt begrensede
tilgangen til ildsjeler, gjør at det fortsatt vil være enklere å rekruttere spillere
til dette arbeidet fortløpende og uformelt.
|