1986-89

Det var en gang, den gang brettene var små og terningene skakke, at det fantes fire klubber/spillemiljøer i Norge: Dynamite Dice i Stavanger og tre i Oslo - Bombebrettet på Majorstua, Gamlebyen Gamblers, og på nå forlengst nedlagte Krølle Kro på Uranienborg. De tre første døde langsomt ut, mens Krølle ble en forløper til Gerhardsen som skulle komme til å være den ledende klubben i landet noen år framover.

En av de tidligste større turneringer i Norge ble arrangert to ganger i året, vekselsvis i Oslo (høst) og på Cementen i Stavanger (vår). Det kan virke som om denne turneringa ble ansett som et slags uoffiselt NM, der det ble spilt matcher til 3 poeng og uten kube. Det har vært vanskelig å finne resultater fra alle turneringene eller info om hvor mange som ble arrangert, men noen av vinnerne var:

• H-89 Knut Rasmussen, Krølle
• V-90 Mosse Sjaastad, Bombebrettet
• H-90 André Rognes, Gerhardsen
• V-91 Tore Bergsaker, Bombebrettet
• V-92 Göran Fransson, Pelli U.T.D

1989

Håvard Mossige og Kjetil Hansen (nå Prestesæter) stiftet Gerhardsen høsten 1989 med basis i miljøet på Krølle. Klubben hadde faste ukentlige spillekvelder på Frederikke på Blindern fram til 1994. Ifølge Kjetil kom navnet Gerhardsen fra Landsfader Einar, som jo var kjent for å være en sparsommelig mann. Derfor het det sparsommelige kastet 2-1 en Gerhardsen på Krølle, og det var fra dette kastet den nye klubben tok sitt navn.

1990

Inspirert av ratingsystemet i sjakk var det ønske om å prøve ut noe tilsvarende for backgammon, og Kjetil fikk hjelp av Fredrik Dahl med å gjøre en tilpasning av sjakkformelen for å kunne omfatte bg-matcher av varierende lengde. Intensjonen var å samle alle matcher spilt i Gerhardsen i en database og beregne et ratingtall for å vise spillestyrken for hver enkelt spiller. Med enkelte mindre endringer er dette det samme prinsipp som i skrivende stund (2019) fortsatt benyttes.

6/9-90 er en merkedag i norsk backgammonhistorie, da den første ratede turneringa ble spilt denne dagen. Den ble vunnet av den (dengang) unge og lovende André Rognes - som med det fikk medlemsnummer 1 i NBgF, mens de øvrige deltagerne denne kvelden ble tildelt nr 2-13. André vant forøvrig også turneringa uka etter, og ble den 20/9 tidenes første medlem i den prestisjetunge 1024-klubben - forbeholdt spillere som klarer å vinne 10 turneringsmatcher på rad. Senere ble ratingsystemet utvidet til også å omfatte matcher for andre klubber og større turneringer.

Gerhardsen tiltrakk seg studenter fra alle fakulteter, institutter og mer eller mindre obskure miljøer på Blindern de nærmeste årene. Klubbkveldene ble stadig mer populære, og ofte var det så mange som 30 deltagere. I perioder måtte det deles opp i to grupper - mester og begynner - der mestergruppa besto av de sju beste på ratinglista pluss vinneren av forrige ukes begynnergruppe. Og i tillegg til turneringene var det nesten hver kveld en chouette man kunne bli med i på puben. Det fantes allerede, da som nå, en salig mix av spillere som jobbet hardt for å bli bedre og de som var der mest for det sosiale.

Det ble også arrangert klubbmesterskap hvert semester, og en grei erfaring å ta med seg herfra er at ved bruk av Monrad kan det være lurt å bestemme på forhånd hvordan kvalitetsberegningen skal skje. Det er litt seint når fem spillere står med fire poeng hver og vil vite hvem som er klubbmester.

1991

Kjetil ga i januar ut første nummer av Norpunkt under navnet Backgammon i Norge. Bladet hadde et profesjonelt og ambisiøst preg, med artikler, turneringsresultater og -innbydelser, oppgaver og De 10 Bud. Vi finner også den eldste bevarte ratinglista, med Kjetil Hansen, Victor Petersen og Hiwa Ahmad Najeeb som topp tre, og man kan lese om de to tidligste turneringene som det har vært mulig å finne referater fra gjennom sikre skriftlige kilder. En logo- og navnekonkurranse ble utlyst, med feiende flotte premier til vinnerne.

Første NM ble avholdt 21.-22. september på Bridgens Hus i Oslo, selvsagt med Kjetil som eneveldig arrangør. 18 spillere stilte til start i mesterklassen der André Rognes ble vinner og tidenes første norgesmester.

Det ble stiftet klubb i Trondheim etter initiativ fra Siri Thorsland. Klubben gikk under navnet Edgar Bg-klubb det første året før navnet ble endret til Trondheim Backgammonklubb. Etter at Gerhardsen ble oppløst er TBgK nå Norges eldste klubb - selv om aktiviteten har vært noe lav til tider.

1992

Kjetil begynte etterhvert å merke at jobben ble litt for mye for én person alene, så flere andre ble trukket inn i organiseringen. Chris Snellingen overtok ansvaret for bg-aktiviteter i Oslo, mens Stein Welle tok over ratingsystemet.

Dette året ble FIBS (First Internet Backgammon Server, fibs.com) lansert, noe som gjorde det mulig for alle med tilgang til Internet å spille mot andre spillere over hele verden. Trivielt i dag, men en åpenbaring i 1992! Det var dårlig med grafiske grensesnitt den gang, det gikk i telnet, ASCII-koder, og inntasting av "8 5 6 5" for å lage golden. Spill via Internet skulle etterhvert vise seg å bli en solid rekrutteringsplattform for spillere både i Norge og resten av verden, mange norske spillere på 90-tallet fant veien til NM eller sin nærmeste klubb via FIBS.

NM flyttet til Savoy Hotel i Oslo med Henning Roschberg som norgesmester.

1993

Tredje nummer av medlemsbladet kom ut i mars under sitt nye navn: Norpunkt. Hvem som vant navnekonkurransen utlyst i første nummer er fortsatt noe uklart.

Norske spillere flest hadde ennå ikke oppdaget danskenes store påskehappening, Nordic Open, og det faktum at en av verdens største turneringer foregikk bare en liten båttur unna. Et par spillere fant likevel veien hvert år, og i 1993 tok Kjetil Hansen Norges første premie ved å vinne Last Chance. Seinere samme år ble danske Peter Jes Thomsen den første i en lang rekke skandinaviske verdensmestre, noe som også var med på å få mange nordmenn til å begynne å rette øynene mot det store utland.

Startavgiften på Gerhardsen-turneringene på denne tida var et par tiere, som ble brukt til fine premier: En flaske whisky til vinneren og en flaske vin til vinner av consolation. Her skal det riktignok sies at dette var på den tiden Helen Bøsterud satt på Stortinget, og prisene på polet var en del lavere enn i 2019. Gerhardsen fikk etterhvert bygd opp en liten kassebeholdning, men et aldri så lite uhell under NM tok knekken på klubbens egenkapital: Det var først på søndag at det gikk opp for turneringsledelsen at de store mengdene med kaffi som var bestilt og konsumert gjennom helga faktisk måtte betales for! En ekstraregning på kr 3.000 ble tilslutt betalt, men satte dype spor etter seg. NM ble forøvrig spilt på Savoy Hotel med Geir Høibakk som norgesmester.

Café Fiasco arrangerte en turneringsrekke over seks uker rundt årsskiftet 93/94 - Fiasco Carlsberg Cup - sponset av Carlsberg, Saga Solreiser og DFDS. Alle deltagerne kunne nyte to flasker av Carlsbergs eksklusive øl Sort Guld hver spillekveld, noe som absolutt klarte å fylle lokalene og gi en høy stemning. Premiene besto ellers av reisegavekort, backgammonbrett og t-skjorter. Det ble spilt fire innledende turneringer der de 32 beste kvalifiserte seg til finalen. Denne ble spilt i januar-94 og ble vunnet av Hans Liby mens Dag Ekmark vant consolation.

Med solide sponsorer på banen håpet vi dette kunne bli en norsk kopi av den danske Carlsberg Cup. Dette var et arrangement som ble arrangert på caféer over hele Danmark med opptil 5.000 deltakere totalt, og der vinneren endte opp med en tur til VM i Monte Carlo og deltakelse i mesterklassen med alle utgifter dekket. Men disse planene skulle som kjent aldri bli realisert.

1994

Årets høydepunkt: NBgF offisielt stiftet!

Dato: 21. januar

Til stede: Kjetil Prestesæter (den gang Hansen), Victor Petersen, Henning Roschberg, Chris Snellingen og Stein Welle

Sted: Hjemme hos Chris i Almeveien

Vedtak:

• Fortsatt arrangere et fast årlig NM
• Etablere en større årlig turnering i Norge utenom NM
• Fortsatt utgivelse av Norpunkt 3-4 ganger i året
• Opprettholdelse og drift av ratingsystemet
• Fokus på faste café-turneringer, i første omgang i Oslo, etterhvert også via etablering av kontakt med miljøer andre steder i landet
• Victor Petersen (Norpunktsjef) og Stein Welle (ratingsjef) overtar ledelsen i NBgF

NBgF fikk opp sin første nettside, der ratinglista og noe stoff fra Norpunkt ble lagt ut. Initiativtaker var Pål Fladsrud, som også gjorde jobben sammen med Stein Welle.

Et av målene som ble vedtatt på stiftelsesmøtet var å etablere en ny større turnering, og den første Oslo Open ble dratt igang 9. april på Arbeidersamfunnets plass - i starten under navnet VårKastet. 18 spillere stilte til start i mesterklassen (31 totalt), og Chris Snellingen ble tidenes første OO-vinner.

Ambisjonene var å skape en stor turnering med internasjonal deltagelse, og etterhvert som årene gikk begynte dette å bli en realitet - spesielt etter at Marianne Husum ble formann i OBgK og turneringsleder for OO. Vi fikk med årene tilreisende fra bl.a. Danmark, Sverige, Tyskland, England og Italia. Fire år på rad fra 99 til 02 hadde vi utenlandske turneringsvinnere: Carlo Melzi (Italia), Jörgen Granstedt (Sverige), Torben Hasseriis (Danmark) og Ray Tannen (UK). Vi må også ha disponert tidenes flotteste spillelokaler - atriet i Vika Atrium.

Turneringa nådde sin topp på første halvdel av 00-tallet før det av forskjellige grunner begynte å gå nedover. I 2004 ble det ingen turnering, og etter noen spede forsøk på å videreutvikle konseptet de neste årene kom tilslutt Lotteritilsynet på banen i 2011(?) og satte siste spikeren i kista: Backgammon er nemlig et lotteri basert på flaks og dermed regulert av lotteriloven, noe som gjør at innsats og pengepremier til vinneren er ulovlig. Så da vet vi dét. Men dette var uansett en stor og viktig turnering i NBgFs historie.

Før NM fikk vi en henvendelse fra RadiOrakel som ønsket å gjøre et innslag før turneringa. André Rognes og Stein Welle var de heldige(?) utvalgte og stilte pliktskyldigst opp til en 20 minutter lang direktesending fra Blitz-huset. Det var et håp om at dette ville kunne rekruttere enkelte nye deltagere, tilbakemeldingene viste imidlertid at én - 1 - person hadde hørt innslaget.

NM ble spilt på Savoy Hotel med Halvor Losnedahl som norgesmester.
Turneringa ble for første gang avholdt i et best-av-tre format, et format som i ettertid er svært lite brukt i Norge. Samtidig begynte NM på denne tida å få et mer nasjonalt preg, med tilreisende deltagere fra flere kanter av landet - bl.a. hele ni fra Trondheim! Dette var første NM etter stiftelsen av NBgF og således det første i regi av forbundet. De tre første (91-93) har imidlertid i ettertid fått status som offisielle NM.

1. november ble første turnering fra en klubb utenfor Oslo lagt inn i ratingsystemet. Arild Idsøe vant turneringa i Trondheim - der hadde det riktignok vært en klubb i ca tre år allerede, men uten særlig kontakt med Oslo-miljøet. For å inkludere den nye klubben ble matchresultatene kodet (manuelt) og sendt på email (manuelt) til NBgFs ratingsjef i Oslo, der den nye ratingen ble beregnet (manuelt) og lista publisert (manuelt) på forbundets nettsider. Og for å unngå å blande sammen medlemsnummer ble det besluttet at TBgK skulle bruke nummer fra 350 og oppover - for når skulle Oslo noen gang få mer enn 350 spillere?!

Dette året ble også det norskutviklede PC-programmet JellyFish lansert, bygd på et nevralt nett trent opp av Fredrik Dahl. Dette var det første allment tilgjengelige analyseverktøyet, og må kunne sies å ha revolusjonert spillet på mange måter. Siden er markedet for dataverktøy overtatt av bl.a. Snowie og Gnu.

(Foreløpig) siste turnering i Gerhardsens regi ble spilt 7.12.94. Den trakk hele fem spillere og ble vunnet av Jostein Flood.

Turneringstilbudet i Oslo tok seg likevel noe opp utover høsten da det ble etablert ukentlige café-turneringer i sentrum, først på Tordenskiold i Rosenkrantzgate og deretter på Dockside på Aker Brygge. Dette ble starten på et nytt backgammonmiljø helt løsrevet fra Blindern, og starten på en lang pub til pub-runde for oslobaserte spillere: Veien videre gikk via Colletts Café på St. Hanshaugen, Vernissage i Ullevålsveien, Tullins kafé på Holbergs plass, Isabell på Kiellands plass, Bridgesenter Vest, Schoushallen og Kristiania på Oslo S (noen glemt?) før et foreløpig endested på Anker Hotel.

1995

VårKastet endret navn til det mer ambisiøse Oslo Open og flyttet til Slottsparken Apartement (røykfrie lokaler, fikk vi vite i etterkant...), der det også ble servert felles middag. Forbundets nye sponsoransvarlige Helge Skogstad hadde skaffet flere premier som backgammonbrett og cruise med DFDS. Turneringa ble vunnet av Frode Teigen.

NM ble spilt på Savoy Hotel med Sven Eldar Malvåg som norgesmester. Han ble første norgesmester fra Trondheim BgK, og den første oppfostret i et miljø utenfor hovedstaden.

For første gang fikk vi storinnrykk til Nordic Open med elleve norske deltagere. Fredrik Dahl og Dag Ekmark tok den eneste norske seieren (consultation doubles). Rolf Schreuder fra Nederland ble nordisk mester, forøvrig vist på storskjerm og kommentert av radarparet Kent Goulding og JellyFish.

Trondheim arrangerte den 26/3 det første av hittil 130 (pr 31/12-18) bymesterskap i Norge, Eirik Milch Pedersen slo Mehran Emadipour i finalen og ble tidenes første norske bymester. Trondheim arrangerte forøvrig også BM både i 96 og 97 før noen andre klubber kom på banen, og sto således for alle de tre første bymesterskapene i Norge.

I Norpunkt nr ni som kom ut i juni ble medlemslista for 1024-klubben for første gang publisert. Klubben hadde på det tidspunktet kun ni medlemmer, med Hans Marius Eikseth som eneste dobbeltmedlem.

1996

At et av årets høydepunkter var at vi passerte 10.000 matcher den 28/10 tyder på at 1996 var et år det skjedde veldig lite.

Oslo Open flyttet til Savoy Hotel, vunnet av Dag Ekmark, mens NM ble spilt på samme sted med Frode Korslund som norgesmester. Og det var det.

1997

Kenneth Ramberg ønsket å få igang en klubb i Bergen. Med hjelp fra Oslo, både administrativt og med flere tilreisende, markerte Bergen BgC Grand Opening den 3. mai starten på vestlandsklubben. Dette var det første bymesterskapet utenfor Trondheim, og ble vunnet av Ole Kvamme. Et annen sted det ble startet klubb dette året var i Porsgrunn med senere Stavanger-sjef Øystein Johansen som pådriver. Men mens bergenserne fortsatt holder koken, endte Grenlandsprosjektet desverre etter få måneder.

Oppstarten til OBgK er noe diffus. Etter at Gerhardsen stille faset ut i 1994 fantes det formelt ikke noen klubb i Oslo. Det ble likevel holdt caféturneringer i hovedstaden, og da alle involverte på forbundsnivå (les: Victor og Stein) bodde i Oslo fungerte NBgF i tillegg som et slags lokallag. Dette varte fram til 1997, da ble OBgK stiftet og utskilt fra NBgF. Marianne Husum ble klubbens første formann, mens forbundet fikk helt ny ledelse. Vemund Snartland (president) og Eirik Milch Pedersen (nå Gebhardt) (generalsekretær) overtok som ledere etter Victor og Stein W. Etterhvert ble Eirik Magne Johansen og deretter Stein Kulseth nye Norpunkt-redaktører, mens Ole Friis Iversen og Tom Arild Næss bidro med websider/-server og annet teknisk arbeid. Dette markerte et nytt og tydelig skille mellom Oslo-miljøet og forbundet.

Eksakte tidspunkter for disse hendelsene har vært vanskelig å oppdrive, men bytte av ledelse i NBgF må ha skjedd tidlig i 1997 mens OBgK ser ut til å ha blitt stiftet noe seinere på året.

Den nye ledelsen jobbet med konkrete oppgaver som å knytte til seg nye miljøer rundt i landet, forenkle/automatisere matchregistrering/rating, og å bygge opp nye og mer moderne websider (deriblant eget nbgf.no-domene). Det ble lagt ned et stort arbeid på frivillig basis de kommende årene, noe som kuliminerte med tidenes største NM med 127 deltagere i 2002.

Oslo Open ble vunnet av Stig Eide, mens NM var tilbake på Bridgens Hus etter noen år på Savoy. Norgesmester ble André Rognes. André er NBgF-medlem nr 1, han vant den første ratede turneringa i Norge i 1990, ble første medlem i 1024-klubben, toppet den første ratinglista som ble produsert, vant det første NM, og ble nå den første i hele verden med to NM-titler i backgammon. Det ble foreslått at han skulle bytte navn til Førsté Rognes, men det har foreløpig ikke skjedd.

1998

Oslo Open flyttet til Bridgens Hus, vunnet av Fredrik Dahl. For første gang var det utenlandsk deltagelse (fra Sverige) i det man håpet skulle bli en større internasjonal turnering

Nordic Open fikk sin første kvinnelige vinner ved franske Martine Oules, som ble heiet fram av ektemannen Paul Magriel som kommenterte kampen på storskjerm med enorm entusiasme og tungegymnastikk. Turneringa ble ellers skjemmet av et innbrudd i hotellets safe, der bl.a. hele premiepotten forsvant. Dette førte til et forsikringsoppgjør som gjorde at det tok over to år før de dyktige/heldige vinnere mottok sine premier.

NM ble spilt på Bridgens Hus. Eirik Milch Gebhardt (den gang Pedersen) ble norgesmester.

Denne høsten ble Ishavsbyen BgK stiftet i Tromsø. Første registrerte turnering ble vunnet av Bjørn Erik Hansen 27. oktober, dette antas også å ha vært stiftelsesdatoen for klubben. IBgK viste seg de nærmeste årene som en av de sterkeste og mest seriøse klubbene i Norge, med flere gode turneringsresultater. Det var ingen tilfeldighet at Norges første verdensmester skulle komme fra nettopp Tromsø, noe som skjedde da Jon Kristian Røyset gikk til topps i Monte Carlo i 2003.

Swedish Open på senhøsten fikk for første gang storinnrykk fra Oslo. En minibuss ble leid inn, og 10-12 håpefulle Oslo-spillere la turen østover. De store resultatene uteble denne gang, men turneringa skulle i løpet av de neste årene vinnes av både Stefan Berger (2002) og Atle von der Fehr (2004 og 2006).

1999

Den nystartede IBgK avholdt i april for første gang Tromsø bymesterskap med hele 22 deltagere, og den som trakk det lengste strået var den ikke ukjente Ole Friis Iversen. Litt senere, noen mil lengre sør, ble den sosial-konkurrerende klubben i Bodø stiftet den 16. juni. Og allerede 27.11. ble klubbens første bymesterskap avholdt, med daværende visepresident i NBgF og regjerende norgesmester Eirik Milch Pedersen som tidenes første Mester af Bodø By. Dette var ikke det første bymesterskapet i Norge, men grunnet opphold i andre klubber er det pr idag (2019) den lengstlevende kontinuerlig avholdte turnering av denne typen. Bodø skulle forøvrig året etter komme til å arrangere Norges første mesterturnering, så dette er absolutt en klubb med stolte tradisjoner!

NBgF ble reorganisert og fikk en mer demokratisk organisasjonsform, der også den tette knytningen mot OBgK ble forsøkt avskaffet. Den nye modellen ble vedtatt på en hyttetur til Hvaler, og er mer eller mindre den samme strukturen som benyttes 20 år senere. Det ble bl.a. opprettet et landsråd bestående av de forskjellige klubblederne, og et arbeidsutvalg til å stå for den daglige driften i forbundet. En mer utfyllende innføring kan leses i Norpunkt nr 23.
I tillegg fikk forbundet ny logo etter konkurranse utlyst i Norpunkt. Vinnerlogoen ble levert av Per-Ivar Svendsen, og kunne første gang beskues i Norpunkt nr 24.

Oslo Open ble vunnet av Carlo Melzi (Italia), første utenlandske vinner, mens NM ble spilt på Bridgens Hus med Tore Fredriksen som norgesmester.

Y2K

Mesterturneringer startet i juli med halv sesong - Bodø var først ut 3. juli med Leif Richard Bårdsen som vinner. Dette var et nytt konsept der alle norske klubber står fritt til å arrangere innledende kvalik-turneringer. Deltakerne tildeles poeng ut fra plassering og antall deltakere, og de 16 beste poengplukkere inviteres til Mestermøte ved årets slutt (vanligvis i januar året etter). Hans Liby ble første MesterMester etter finalen i januar 2001.

Websidene var siden 1994 hostet på UiO, først av Stein Welle og deretter av Vemund Snartland. På den første dagen i det nye århundret ble den nye webløsningen presentert - på eget domene nbgf.no anskaffet og betalt av Andreas Øverland og driftet av Ole Friis Iversen og Tom Arild Næss. Samtidig ble ratingberegningen endret slik at den nå bygger på formelen anvendt på FIBS. Det ble også lagt opp til en "0-administrasjon", dvs. at klubber og medlemmer i størst mulig grad skulle kunne stå for innholdet - enten som nyheter/turneringer eller å legge inn spillere/matcher og beregne rating. Det er grunn til å hevde at vi etterhvert hadde noe av den mest moderne web-løsningen som var å oppdrive for vårt formål, og at websiden fungerte som et lim mellom forbundet, klubbene og alle spillerne.

Som et ledd i forsøket på å gjøre Oslo Open til en stor internasjonal turnering ble spillested endret til Vika Atrium. Det ble hardt annonsert i inn- og utland, noe som førte til et stort antall gjester fra våre naboland. Turneringa ble vunnet av trippel verdensmester Jörgen Granstedt (Sverige).

NM ble avholdt på Bridgesenter Vest i Oslo med Jon Kristian Røyset som norgesmester. Seeding ble testet ut for de 8 beste på ratinglista, en idé som det fort ble gått bort fra.

Hele fire steder i Norge ble det startet opp klubb dette året! Stavanger BgK ble stiftet 9. september på legendariske Cementen Pub med Øystein Johansen som initiativtager og leder og Kristoffer Joner som første klubbturneringsvinner. Klubben har med årene vokst seg stor og sterk, og siddisene fikk i 2002 den første utenlandske norgesmesteren ved Daniel Murphy. De øvrige klubbene - Ringerike, Fedje og Hammerfest - viste seg å få en mer eller mindre kortvarig levetid, selv om sistnevnte (Norges nordligste klubb) rakk å arrangere tre bymesterskap, det første allerede i juli dette året med Eirik Milch Gebhardt som vinner.

2001

Det første Mestermøtet (for år 2000) ble avholdt på Aladdin Cafe i Oslo i januar med Hans Liby som vinner. Det nye konseptet viste seg å slå an fra første sesong, og i tillegg til de 16 kvalifiserte tiltrakk finaledagen seg en stor mengde tilskuere, og til og med en uautorisert bookmaker - som riktignok sovna midt under finalen.

Fedje Open ble kun arrangert to ganger, i 2001 (Stefan Berger) og 2002 (Jostein Flood), men turneringa fortjener likevel et eget lite kapittel i NBgFs historie. Fedje ligger på en liten forblåst øy noen mil nord for Bergen - den ytterste nøgne ø, som en kjent norsk forfatter ville ha sagt. Dette er Norges vestligste og (dengang) minste kommune med et folketall på snaue 700. Av disse var nesten 3% medlem i klubben - noe å strekke seg etter for Oslo og Bergen? I 2001 kom det 10-12 tilreisende fra Oslo som sammen med like mange bergensere ble fraktet i buss de siste milene. En uforglemmelig turnering der urbane og blaserte spillere fra storbyene fikk oppleve den værharde bygda i havgapet!

Osloserien - en turnering for lag - startet våren 2001 etter mønster av det danske seriesystemet. Første sesong ble med knapp margin vunnet av Dansebandet med Bertil Rognes som kaptein. Turneringa arrangeres våren 2019 for 37. gang og er med det den turneringa i Norge med lengst kontinuerlig levetid.

Nok en gang reiste mange norske spillere til Nordic Open, og nok en gang var det andre ting enn resultatene som ble lagt merke til: "... almost each night was party time ... A specially good time had the strong and hard-drinking Norwegian group..." (Sitat Backgammon Today)

NM ble avholdt på Hotel Terminus i Bergen, første gang utenfor Oslo. Halvor Losnedahl ble norgesmester på hjemmebane og tok sin andre NM-tittel. I finalen slo han Svein Dybvik på DMP. Svein sitt 32-kast er neppe norgeshistoriens beste kast, men utvilsomt det mest omtalte! Vemund ga seg som president og ble etterfulgt av Eirik Milch Gebhardt med Arne Kristian Nordhei som visepresident. NM i Bergen viste oss det enkelte hadde tvilt på - at klubber utenfor Oslo var fullt ut kapabel til å arrangere større arrangementer. Lagturneringa under NM ble forøvrig vunnet av Rolling Stones - sannsynligvis den eneste gangen at favorittene fullt ut har innfridd.

Oslo dro også i gang sitt første bymesterskap denne høsten, med Eirik Magne Johansen som vinner. Klubben var forholdsvis sent ute med dette tilbudet, da flere andre klubber i Norge var godt i gang med (mer eller mindre) årlige bymesterskap. Bymesterskapet lørdag ble fulgt opp av det første (uoffisielle) NM i chouette på søndag, vunnet av Kjell Terje Reve.

2001 skulle forøvrig vise seg å bli det foreløpig mest aktive året i historien. Hele 12.631 matcher ble spilt, nesten 3.000 fler enn sølvvinner 2009.

Oslo Open ble vunnet av Torben Hasseriis (Danmark), mens
Mestermøtet på Bridgesenter Vest i Oslo ble vunnet av Jon Kristian Røyset.

2002

Vi passerte 50.000 registrerte matcher dette året, men hele matchdatabasen var i fare etter den fatale diskcrashen i november. Etter utallige timers jobb av Tom, Ole og Eirik var serveren oppe og gikk igjen. Nyeste backup (ca. 1. mars) ble lagt inn, og ratingansvarlige og turneringsledere rundt i klubbene fikk jobben med å rekonstruere manglende data. Det ble også vurdert profesjonell hjelp for å redde disken, men dette ble skrinlagt da prisen ble vurdert å være alt for høy. Mye ble reddet, men vi står desverre fortsatt med enkelte hull i nyheter og resultater fra denne perioden.

Andre milepæler: NBgF ble registrert som interesseorganisasjon i Brønnøysundregistrene 19.1., siste nummer (34) av Norpunkt på papir kom ut, og 10.4 åpnet diskusjonsforumet - noe som på sitt beste kunne bidra til forfriskende debatt, men desverre også til tider ble en kilde til splid, uenighet og usakligheter.

For første gang var det mer enn en håndfull norske spillere som dro til VM i Monte Carlo der Stefan Berger utmerket seg mest ved å vinne Intermediate. Senere på året vant han også Swedish Open, mens Katja Spillum ble tidenes første norske Europamester.

NM ble avholdt på Asylet i Oslo der dansk-amerikaneren Daniel Murphy ble første (og pr 2018 eneste) utenlandske vinner.

Oslo Open ble vunnet av Ray Tannen (UK), mens mestermøtet på Dreggen Hotell i Bergen ble vunnet av Kim Nordberg.

2003

Jon Kristian Røyset ble tidenes første norske verdensmester da han gikk til topps i Monte Carlo i juli.

NM var tilbake på Bridgesenter Vest der Anders Skjelde ble norgesmester, mens finalemotstander Eirik Milch Pedersen ble den første som spilte tre finaler. Mellomklassen ble vunnet av Jim-Remy Nesdal fra Bergen, som i en alder av 12 år fortsatt er den yngste som har markert seg på et så høyt nivå. Under generalforsamlingen ble Kjetil Prestesæter utnevnt til første æresmedlem i NBgF, for hans innsats med å grunnlegge det som skulle bli NBgF, samt innføring av internasjonale turneringsregler i Norge. Inntil 2011 (Ole Friis Iversen) var Kjetil den eneste som hadde oppnådd denne æren.

Oslo Open ble vunnet av Arild Idsøe. Mestermøtet ble avholdt på Brigdesenter Vest med Frank Stenersen som vinner, mens Hans Liby vant det første bymesterskapet avholdt i Stavanger.

2004

Av ulike årsaker ble ikke Oslo Open arrangert dette år.

NM tilbake i Bergen, denne gang på Clarion Hotel Admiral der Hans Liby ble norgesmester i sin hjemby. Mestermøtet ble avholdt på Cementen i Stavanger med Halvor Losnedahl som vinner.

2005

Allerede 5. januar fikk Norge et nytt tilskudd på klubbfronten da Drammen Backgammonklubb ble stiftet.

Oslo Open ble vunnet av Tore Fredriksen. NM ble arrangert for første gang i Stavanger (Tårngalleriet) med Øystein Pettersen som norgesmester. Jim-Remy Nesdal vant Last Chance i mesterklassen og satte nok en aldersrekord - denne gang som den yngste vinneren i mesterklassen under NM.
Mestermøtet ble avholdt på Bergen Travel Hotel - og som året før het vinneren Halvor Losnedahl, den første og eneste (pr 2018) som har klart å forsvare en MM-tittel.

2006

NBgF Champions League startet - en slags forløper til dagens nettliga. Vinner: Martha Gjelseth

To nye klubber så dagens lys dette året, først Haugesund i mars og så Åsgårdstrand i september. Sistnevnte har med tiden flyttet til Tønsberg og byttet navn til Horten og Tønsberg Backgammonklubb.

NM ble spilt i alkoholfrie lokaler (for første og eneste gang) på Bondeheimen i Oslo, der Hans Liby gjentok seieren fra 2004. Hans vant også Drammens første bymesterskap, Frode Bull Jæger vant mestermøtet, mens Jon Kristian Røyset vant Oslo Open og ble den første som vant både NM (2000), Mestermøtet (2001) og Oslo Open.

2007

Ingen Oslo Open ble arrangert i 2007, men NM og MM ble likevel avholdt. Drammen sto for første gang som arrangør av NM dette året. Norgesmester ble Tore Fredriksen for andre gang, mens Halvor Losnedahl som den første i Norge spilte sin fjerde finale.
MesterMester ble Elias Kritikos.

2008

Beate Siglen vant Åsgårdstrands første bymesterskap i juni. Og i samme klubb ble sannsynligvis også match nr 100.000 spilt da denne grensen ble passert den 21.11.

Mestermøtet gikk i Bodø med Rune Færevåg som vinner, forøvrig siste gang turneringa har gått utenfor Oslo. NM ble arrangert i Bergen ombord på båten MS Bruvik der Øystein Pettersen tok sin andre tittel, mens Oslo Open ble vunnet av Espen Selbæk.

2009

Nesodden BgK så dagens lys 1. februar, og 31. oktober kjørte klubben igang sitt første bymesterskap med
Bjørnar Kristoffersen som vinner.

Dagfinn Snarheim ble tidenes første norgesmester nord for Polarsirkelen da han vant NM i Bodø. En høydramatisk finale der Dagfinn først måtte ta pause for å booke om flyet, før han vant på tid på DMP! Hans Liby vant Oslo Open etter tidligere år å ha blitt både MesterMester og Norgesmester, mens Linda Opheim vant Mestermøtet på Soria Moria i Oslo.

2010

Norges sørligste klubb ble stiftet i Kristiansand, og i august ble Jostein Flood Norges sørligste bymester. Klubben slet etterhvert med aktivitetsnivået og ligger p.t. i dvale. Også i Notodden ble det stiftet klubb dette året, og klubbens første bymesterskap ble vunnet av Hanna Thorsen.

En ny klubb - Åsgårdstrand BgK - debuterte som NM-arrangør. Dagfinn Snarheim vant og ble den første og eneste (pr 2018) som har forsvart tittelen. Oslo Open ble vunnet av Johnny Tønnessen, mens Dagfinn tok "the Double" ved også å vinne Mestermøtet.

2011

På Anker Hotell ble det siste Oslo Open spilt, vunnet av Kåre Aronsson fra Sverige. Turneringa hadde et spesielt format dette året, da det ble laget en alternativ resultatliste basert på spillernes errorrate. Denne ble vunnet av amerikaneren Bob Wachtel.

Henrik Beckstrøm ble i november bymester i Bodø i en alder av 15 år - tidenes yngste bymester og den yngste som har kvalifisert seg til Mestermøtet.

Under NM ble Ole Friis Iversen utnevnt til NBgFs andre æresmedlem grunnet hans langvarige arbeid med NBgF-weben. Sondre Rike vant NM, mens Tore Fredriksen vant Mestermøtet og ble den tredje (etter Jon Kristian Røyset og Hans Liby) med trippelen NM, Oslo Open og Mestermøtet. Og siden Oslo Open har opphørt å eksistere er det lite sannsynlig at denne trioen vil bli utvidet med det første.

2012

Før det 22. norgesmesterskapet var det hele seks spillere (André Rognes, Halvor Losnedahl, Hans Liby, Tore Fredriksen, Øystein Pettersen og Dagfinn Snarheim) som hadde to napp i vandrepokalen og mulighet til å vinne denne til odel og eie. Dagfinn ble mester for tredje gang på fire år, og sørget for at en ny vandrepokal måtte skaffes til veie.

Hans Liby vant Mestermøtet for andre gang.

2013

Den 13/2 vant Dagfinn Snarheim klubbturneringa i Haugesund, og ble den første som passerte 100 klubbturneringsseire.

NM gikk for andre gang i Drammen og ble vunnet av Hall Skåra, som senere gjorde som Dagfinn i 2010 og tok med seg Mestermøtet også.

2014

Haugesund BgK ble stiftet i 2006, men først i 2014 ble det første bymesterskapet arrangert. Vinner ble Karl Frogner.

Tore Fredriksen vant NM og gikk opp på siden av Dagfinn Snarheim som de eneste med tre titler. Men mens Dagfinns tre seire kom i løpet av fire år, så er Tore den eneste med NM-titler i tre forskjellige tiår. Dagfinn satte også norsk ratingrekord med 1957 poeng, som han oppnådde 18.6. Dette er 69(!) poeng mer enn noen andre har klart (Rune Halvorsen 1889).

Dagfinn vant senere Mestermøtet for andre gang, her spilte Hans Liby finale for femte gang (to seire, tre tap) og er suverent i tet målt i antall finaler foran Dagfinn og Jon Kristian Røyset som har tre hver.

2015

Dagfinn Snarheim ble i påsken første norske vinner av Nordic Open. Dette regnes av mange som en av de vanskeligste turneringene å vinne, og selv om norske spillere har tatt flere premier opp gjennom årene så har ingen tidligere klart å gå hele veien. Nærmest var Jon Kristian Røyset (2014), Johnny Tønnessen (2009) og Shahab Ghodsi (2003, 2004) med semifinaleplass.

Antall æresmedlemmer i NBgF ble doblet under NM ved utnevnelsen av Jon Kristian Røyset, Norges første verdensmester (2003), og Dagfinn Snarheim, første norske vinner av Nordic Open (2015).

NM ble spilt i Stavanger for andre gang og ble vunnet av hjemmehåpet Erik Måland, mens Zoran Krogstad vant Mestermøtet.

2016

Chris Hedberg gikk til topps da Bergen for fjerde gang inviterte til NM. Dagfinn Snarheim spilte sin fjerde finale og hadde muligheten til å bli den første med fire titler, men kom til slutt til kort på DMP. Under generalforsamlingen ble det besluttet at privatmatcher ikke lenger skal rates i ratingsystemet. Den foreløpig siste registrerte privatmatchen (av 22.117) ble med dette spilt mellom søstrene Marholm den 21.9.

Mestermøtet ble vunnet av Karl Frogner.

2017

Tre av fire semifinalister i Nordic Open var ikke bare norske, men alle tre kom fra Bergen BgC! Dessverre for de norske håpene var det den eneste dansken i kvartetten (Henrik Bang) som trakk det lengste strået. Elias Kritikos havnet på andreplass, med Rune Færevåg og Bjørn Inge Lorentzen på tredjeplass.

Norge vant EM for nasjoner med et lag bestående av Beate Siglen (Tønsberg), Chris Hedberg (Oslo), Dagfinn Snarheim (Haugesund), Elias Kritikos (Bergen), Jostein Flood (Oslo), Kim Nordberg (Bergen) og Rune Halvorsen (Stavanger).

Første sesong av nettligaen startet opp med Jørn Inge Nesdal som første vinner. I Arendal så en ny klubb dagens lys, Norges sørligste etter at klubben i Kristiansand har ligget i dvale noen år. Og i august satte Sondre Rike rekord da han vant sitt åttende bymesterskap.

Ishavsbyen BgK i Tromsø arrangerte tidenes nordligste NM, vunnet av Are Karlsen. Mestermøtet ble vunnet av Beate Siglen.

2018

Sandnes BgK ble stiftet i mars, og arrangerte sitt første bymesterskap i november med Yvonne Pasali som vinner.

Trondheim BgK har eksistert siden 1991, og etter 27 år var klubben endelig klar til å avholde NM for første gang. Norgesmester i bartebyen ble Rune Halvorsen, mens finalemotstander Zoran Krogstad senere vant Mestermøtet for andre gang.

2019

NM var tilbake i Oslo for første gang siden 2014, vunnet av Rune Færevåg. Dagen før NM ble det avholdt en veteranturnering for spillere med mer enn 25 års fartstid. Blant 14 spillere var det tidligere forbundsleder Chris Snellingen som gikk til topps.

Forbundsledelsen gjennom årene:

Kilder:
NBgFs nyhetsarkiv, Norpunkt, referater fra NBgFs generalforsamlinger, André Rognes, Arne Kristian Nordhei, Eirik Milch Gebhardt, Geir Pedersen, Kjetil Prestesæter, Lotteritilsynet, Siri Thorsland, Stein Welle, Vemund Snartland, Victor Petersen, Øystein Johansen. Takk til Karl Frogner, Vidar Osen, Yvonne Pasali

Kommentarer, korreksjoner, tillegg, rettelser og andre bidrag mottas med takk og kan sendes til swelle@runbox.no. Grunnet undertegnedes oslotilhørighet vil det være spesielt interessant med innspill fra klubber og miljøer andre steder i landet. Send gjerne bilder!